Uteområder

Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, både innenfor og utenfor skoletid. Skolens uteområder vil ofte være en del av nærmijøets aktivitetstilbud, både mhp sport, lek og forskjellige arrangementer. Uteanlegget med møblering og utstyr skal være tilgjengelig og brukbart for alle. Den komplekse bruken vil sette krav til funksjonell utforming samtidig som helheten må ivaretas på en god måte. Sidene under dette temaet beskriver vanlige bruksområder og gir eksempler på hvordan uteanlegget kan gis en best mulig funksjonell og estetisk utforming.

Les mer om:

Gratis veiledning i planlegging av skolens uteområder
(17.08.2010)

Hageselskapets fagavdeling tilbyr barne-, ungdom- og videregående skoler hjelp til planlegging av skolens uteområder. Arbeidet finansieres av Utdanningsdirektoratet, Kap. 225 post 74, Tilskudd til organisasjoner. Det er midler igjen for inneværende år og Hageselskapet oppfordrer skoler som trenger hjelp, til å ta kontakt.

Kvalitet eller kvantitet i skolens uteareal?
(27.08.2008)

Kvaliteten på skolens uteareal er svært varierende. Noen skoler er bortskjemte med store arealer, men det holder ikke å ha store utearealer dersom områdene ikke er varierte, spennende og funksjonelle for brukerne. Enkelte skoler med begrenset areal har gode, velfungerende skolegårder som viser seg å ha vel så aktive og fornøyde elever som skoler med større arealer. Hvilke faktorer er det som gjør skolens uteareal velfungerende?

Universell utforming i skolens uteområde
(27.08.2008)
Dagens samfunn legger vekt på å inkludere alle, og det å kunne delta på lik linje med andre er kanskje spesielt viktig for barn og unge. Dagens skole er i endring. Det fokuseres mer på lek og bevegelse både på fritiden og i det pedagogiske skolemiljøet. Det er derfor viktig å få til velfungerende og inkluderende løsninger slik at alle, også personer med nedsatt funksjonsevne, kan delta.
 

Skolehagen
(17.08.2010)

“Skolehagen er den ideelle skolestue - en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen". Sitat Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra 1911-1923.

Skolehagen gir spennende muligheter også i dag. Rådgivingstjenesten presenterer her heftet "Miniskolehagen" og rapport om Geitmyra skolehage. Foto: Aaste Gulden Sakya.

Møtested for nærmiljøet
(16.02.2004)
I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Uteområdene bør derfor utformes slik at  barn, voksne og eldre, med og uten funksjonshemminger, aktivt kan bruke dem.

Hva er et godt uteområde?
(01.02.2005)

De fysiske rammene kan stimulere eller begrense leken og interakjonen mellom mennesker. Utformingen har betydning for hva som er mulig og hva det inspireres til av handlinger og adferd.

Skolens uteareal som læringsarena
(28.10.2004)
Hageselskapet ved Ane Gyri Sjøvik har skrevet en artikkel som gir råd om hvorledes skolens utearealer kan brukes som arenaer for å nå læreplanens pedagogiske målsettinger.

Vann i skolens uterom
(02.09.2004)
Et skoleanlegg med et naturlig og grønt preg bryter med de kjente asfalterte skoleplassene. En bekk eller fonteneelementer med rennende eller sprutende vann kan inspirere til lek, gi skolegården kunstneriske innslag, bidra til å gi skolen et eget særpreg og skape alternative undervisningsrom.
Vann har en nesten uforklarlig tiltrekning på mennesker, uavhengig av alder og vann som utformingselement i skolegården tilfredsstiller både elevenes ønsker for lek og undervisningens behov for læringsarenaer.

Beplantning
(01.02.2005)
Konsulent i grøntanleggsteknikk Tor J. Askim har satt opp en liste med tips for beplanting på skoleanlegg.

Belegg og overflater
(02.02.2005)

Ingrid M. Ødegård, førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap har forfattet en artikkel om belegg og overflater i skolens uteanlegg.

Murer og trapper i skoleanlegg
(03.02.2005)

Ingrid M. Ødegård, førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap har forfattet en artikkel om murer og trapper i skolens uteanlegg.

Skolen som nærmiljøanlegg - nærmiljøet som skoleanlegg
(05.01.2005)
Landskapsarkitekt Kine Thorèn fra Norges Landbrukshøgskole har skrevet en artikkel som setter søkelyset på hvordan vi kan ta vare på og videreutvikle skolens utearealer. Artikkelen er lenket opp til flere skoleeksempler og omtaler også Kulturdepartementets tilskuddsordninger for finansiering av nærmiljøanlegg.

Skolens uteareal, en arena for variert aktivitet og opplevelser i pauser og fritid
(16.02.2005)
Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen ved Høgskulen i Volda har forfattet en artikkel om skolens uteareal med undertittelen; en arena for variert aktivitet og opplevelser i pauser og fritid. Artikkelen omhandler forståelse av begrep og hvordan grunntenkningen kan gjennomføres i praksis.

Vegetasjon i skolens uteareal
(23.05.2005)
Landskapsarkitekt mnla Annie Mette Riis, Hageselskapet, har forfattet en artikkel om vegetasjon i skolens uteareal. Artikkelen omhandler tre temaer, hvor det første temaet gir en forståelse av verdien av vern og bruk av vegetasjon, del 2 omhandler hvordan riktig planlegging kan sikre at eksisterende vegetasjon tas vare på gjennom en anleggsperiode. Del 3 gir nyttige tips ved etablering av ny vegetasjon

Terrengformasjoner i skolens uteareal
(23.05.2005)

Landskapsarkitekt mnla Annie Mette Riis fra Hageselskapet har forfattet en artikkel om bruk av terrengfall og terrengformasjoner i skolens utearealer. Artikkelen gir gode råd om bruk av naturlige terrengformasjoner i eksisterende skoleanlegg. I tillegg omhandler artikkelen forming og oppbygging av kunstige formasjoner der det ikke finnes egnede naturlige terrengformasjoner.

Møblering og belysning i skolens uteareal
(13.06.2005)

Landskapsarkitekt Tone Lindheim har skrevet en artikkel om møblering og belysning i skolens uteareal. Artikkelen gir gode råd og viser en rekke eksempler.

Hvor ble det av den lille salamanderen?
(20.04.2007)
Landskapsarkitekt Målfrid Takle Folkvord, Asplan Viak AS, har skrevet en artikkel om Iglemyr Skole og om hvordan skolen aktivt tar i bruk nærområdet. I dette tilfelle er nærområdet et våtmarksområde som kommunen hadde foreslått brukt til parkeringsanlegg. Da ble det aksjoner og området ble reddet og regulert til spesialområde for undervisning.

”Utforming av barnehagens utearealer”- ny veileder
(17.04.2008)

De siste årenes satsing på barnehagebygging har medført et økt fokus på kvalitet, variasjon, funksjonalitet og universell tilgjengelighet i barnehagens utearealer. I utformingen av barnehagens utearealer møter man mange av de samme problemstillingene som ved utforming av uteområdene til skoler.

Det er de siste årene utarbeidet flere rapporter og veiledere om emnet.  En av dem er rapporten "Veileder for utforming av barnehagens utearealer" fra 2006 som nå foreligger digitalt. Landskapsarkitekt Edle Liebe fra Hageselskapet har utarbeidet veilederen for Kunnskapsdepartementet.

Skolehagen i skolens uterom
(23.04.2007)
Øyvind Lyngstad ved ressurssenteret, Levanger vgs har forfattet en artikkel om skolehagen som er lagt ut på rådgivningstjenestens nettsider. Med utgangspunkt i erfaringer fra Nord-Trøndelag gir Lyngstad engasjerte råd om hvorledes foreldre, lærere og elever med enkle midler kan bygge sine egne skolehager som gir gode vekstvilkår ringblomster, erter, gulrot, solsikker, sette purreplanter eller andre hagevekster som er tilpasset det lokale klima.