Kartlegging og informasjonsinnhenting

07.01.2016

Kartleggingsfasen innebærer informasjonsinnhenting og kartlegging av dagens situasjon. I denne fasen produseres grunnlaget for de analyser og vurderinger som gjøres senere i planarbeidet.



Rammevilkår

En oppdatert oversikt over nasjonale og lokale føringer for planarbeidet angir de ytre rammevilkår planen utarbeides innenfor:

  • Nasjonale lover og forskrifter (Opplæringsloven, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., Kunnskapsløftet, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), Plan og bygningsloven (PBL), Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), Arbeidsmiljøloven m.m)

  • Lokale offentlige planer og utredninger (fylkestingssaker/vedtak, planprogram, tilstandsanalyser, mulighetsstudier, statusrapporter m.m.). På grunnskolenivå er nærhetsprinsippet/ forskrifter om opptaksområder viktig for utredning av skolestruktur.
     

Statusbeskrivelse – hvilken situasjon har vi pr i dag?

En viktig del av alt utredningsarbeid er å skaffe til veie et godt fakta-/datagrunnlag som kan legges til grunn for de analyser og vurderinger som skal gjøres. Holdbarheten til datagrunnlaget må kunne dokumenteres, og det må kunne redegjøres for usikkerhet og eventuelle mangler. Utredning av dagens situasjon/utarbeidelse av statusbeskrivelser kan utgjøre en stor andel av planarbeidet tidsmessig, men er avgjørende for å få et godt resultat.

Det er viktig å få en god oversikt over nå-situasjonen:

  • Dagens barnehage- eller skolestruktur
    - Hvordan er barnehage/skoletilbudet organisert i dag?
    - Antall barnehageplasser/elevtall på skolene (fordelt etter årstall)
    - Barnas/elevenes reisemønster/reisetid, samt omfang av skoleskyss og kostnader knyttet til dette.
     
  • Andre opplæringstilbud
    - Spesialpedagogiske tilbud
    - Tilbud for minoritetsspråklige elever
    - m.m
     
  • Private skoler
    - Hvor mange elever går på private skoler og hvor kommer disse elevene fra?
    - Hvordan er prognosen for antall private skoleplasser i planperioden?
     
  • Økonomi - drift og investering
    - Driftsbudsjett - Hvordan er de økonomiske rammene for barnehagene/skolene?
    - Investeringsbudsjett - Hvor mye er investert i barnehage-/skoleanlegg de senere år? Hvilke rammer finnes for investering i eksisterende og nye anlegg i planperioden?

  • Sammenligning med andre kommuner mht. økonomi (KOSTRA-tall)
     
  • Utarbeide ensartede beskrivelser av eksisterende barnehage-/skoleanlegg, med oversikt over:
    - Elevtall
    - Skoleareal
    - Tomteareal
    - Antall bygninger
    - Kapasitetsutnytting: Hvor godt er kapasiteten på barnehage- og skoleanleggene utnyttet?
    - Tilstand på bygninger og tekniske anlegg. Hva slags bygningstekniske utbedringer er det behov for? Det kan også gjennomføres livsløpsanalyser.
    - Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole m.v.
    - Universell utforming: Hvor god tilgjengelighet er det i barnehage-/skoleanleggene og hvilke krav til endringer foreligger for at anlegget skal være tilfredsstillende?
    - Funksjonalitet: Hvor godt er barnehage-/skoleanleggene tilpasset virksomheten? Hvilke endringer er det behov for i planperioden for at anlegget skal være tilfredsstillende?
     
  • Føringer for utforming og utvikling av skoleanlegg
    - Utarbeiding av veiledende arealprogram for kommunen
    - Pedagogikk og arkitektur – føringer for utforming av barnehage- og skoleanlegg.
     
  • Andre temaer som bør belyses i kartleggingsfasen
    - Utredning av fordeler og ulemper med ulike skolestørrelser og skoletyper. Ulike organiseringer av fagtilbud og fagmiljøer.
    - Skolen sin rolle i lokalsamfunnet
    - Miljøfaktorer/miljøutfordringer
    - Skolen som arbeidsplass
     

Elevtallsutvikling

Gode prognoser for barne- og elevtallsutvikling er det viktigste grunnlaget for at planarbeidet skal bli et godt styringsdokument for kommunen.

Framskrivninger som viser antatt eller beregnet befolkningsutvikling i kommunene og fylkeskommunene, utarbeides med jevne mellomrom av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse prognosene vil være tilgjengelige i Statistikkbanken på www.ssb.no/ (under temaet "Befolkningsframskrivinger").

Prognosene fra SSB utarbeides med kommune som laveste geografiske enhet. For fylker og de fleste kommuner vil dette være lite til hjelp for å kunne si noe om utviklingen innenfor den enkelte skoles inntaksområde. I forbindelse med planarbeidet bør det utarbeides prognoser for barne- og elevtallsutvikling for den enkelte skoles inntaksområde. Disse prognosene vil være nyttige også for planlegging av barnehagestruktur, selv om barnehagene ikke har fastlagte inntaksområder på samme måte som skolene.

Med utgangspunkt i barnetall fra SSB på grunnkretsnivå (laveste geografiske statistikkenhet i SSB) og elevtall fra skolene, vil kommunen/fylket i mange sammenhenger kunne skaffe seg en brukbar oversikt for de nærmeste årene. For områder der det er ventet stor flytteaktivitet, f.eks. på grunn av planlagt boligbygging, eller for områder der grunnkretsene ikke samsvarer med skolenes inntaksområder, vil det være nødvendig å utarbeide egne prognoser.

De største kommunene og de fleste fylkene utarbeider med jevne mellomrom prognoser på egenhånd, mens mindre og mellomstore kommuner ofte vil være avhengig av å kjøpe slike tjenester. For kommunene er prognoseverktøyet Kompas eksempel på et dataverktøy som kan brukes til utarbeidelse av prognoser på mindre geografiske områder. Kommunene kan velge å kjøpe eller leie verktøyet selv, eller kjøpe seg tilgang til systemet via en konsulent. Fordelen med å bruke Kompas ligger i at en selv kan bestemme inngangsparameterne til modellberegningene.


Figur: Elevtallsprognose med elevtall pr årstrinn og totalt elevtall
 

Visjoner og mål for barnehage-/skolestruktur

Hvilke standarder skal det være for barnehage-/skoleanleggene? Hvor store er det hensiktsmessig at skal enhetene skal være? Hvor lang kan reiseveien være for barna/elevene? Hvordan ønsker vi at barnehage-/skolesektoren skal utvikles videre?

Vurdering av barnehage-/skolestruktur og planlegging for fremtiden bør være tuftet på noen visjoner og målsetninger. Disse visjonene og målsettingene bør være bredt fundert i organisasjonen og bør utarbeides i kartleggingsfasen, før konkrete vurderinger av barnehage-/skolestrukturen skal gjøres. Det bør avklares hvilke krav som er absolutte og hva som er ønskelig, og ikke minst hva som ikke er ønskelig. Noen krav ligger fast, mens andre føringer kan gis lokalt.

Målsetningene kan for eksempel omhandle pedagogisk plattform/visjon, ønskelig skolestørrelse/skoletyper, krav til læringsarealer, standard på skoleanlegg, kapasitetsutnyttelse, lokalisering/reisetid og mål for økonomi m.m.

 

Bildet under: illustrasjonsfoto (FLM Udir).

Send oss en henvendelse