Kunnskapsoverføring for utforming av klasserom

17.05.2016

I 2015 presenterte professor Peter Barrett forskningsrapporten «Clever Classrooms» der en av hovedkonklusjonene var at det fysiske læringsmiljøet kan forklare 16 % av variasjonen i elevenes læringsutvikling. I 2016 er det gjennomført en oppfølgingsstudie i Norge for å vurdere en mulig overførbarhet av resultatene fra hovedprosjektet.  


Det opprinnelige HEAD-prosjektet ble gjennomført i perioden 2012-2015 og ble ledet av professor Peter Barrett ved University of Salford i Manchester (UK). Studien omfatter 3 766 elever fra 153 klasserom i 27 barneskoler. Prosjektrapporten "Clever Classrooms" ble presentert i februar 2015. 

Bildet over: Klasserom fra norsk skole, illustrajonsfoto (FLM.Udir.no)

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for fysisk læringsmiljø, har Peter Barrett og hans team i 2016 gjennomført en oppfølgingsstudie av HEAD-prosjektet  i Norge. Barrett vurderer at resultatene har stor overføringsverdi til norske klasserom, og viser frem en rekke funn fra undersøkelsen av de norske klasserommene.

Et sammendrag av rapporten «HEAD for Norway» følger her under.


Sammendrag av rapporten, HEAD for Norway 

Gjennom HEAD-prosjektet, som har røtter i en studie gjennomført i engelske skoler, har man lykkes å identifisere faktorer i skolers fysiske læringsmiljø som har påvirkning på læringsutbyttet for elever i barneskolen (5-11 år). Resultatene har ført til videre undersøkelser og stor interesse i andre land, der i blant i Norge.

Det må, som alltid, utvises forsiktighet i forhold til i hvilken grad resultatene fra engelske skoler er direkte overførbare til andre lands skoler.  Derfor har Peter Barrett i 2016, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for fysisk læringsmiljø, gjennomført en oppfølgingsstudie i Norge, for slik å kunne vurdere mulig overførbarhet.

Vurderingen har involvert casestudier av tre ulike, men representative norske skoler, inkludert befaringer og målinger i 14 individuelle klasserom, intervjuer med rektorer og en rekke lærere og innsamling av fotodokumentasjon. Dette ble videre fulgt opp med en halvdags workshop der flere lærere deltok sammen med skoleeiere og skoleutviklere. Her ble resultatene fra undersøkelsene presentert, testet og diskutert. Testingen er basert på en liten skala, og data for individuelle elever var ikke tilgjengelig. HEAD-prosjektet gir et robust grunnlag å jobbe ut fra. Likevel er det viktig at funnene og forslagene sees i lys av bestemmelser og praksis som er gjeldende i norske skoler.

Noen generelle observasjoner av likheter og forskjeller mellom norske og engelske skoler er registrert, men en sentral likhet er at elever tilbringer størstedelen av tiden sin i et klasserom med lokal atkomst. Dette tilsier at den dominerende tendensen i forhold til fysisk utforming av klasserom, og som er lagt til grunn i HEAD-studiene, kan antas å være tilsvarende i Norge.

Basert på funnene i undersøkelsen, og utprøving med tilbakemeldinger i workshopen, kan de følgende konklusjoner for norske barneskoler trekkes. Disse gir nye ledetråder i forhold til utforming av nye skoler, men også til å maksimere de positive effekter som finnes i eksisterende skoler. Konklusjonene passer naturlig inn i strategisk SWOT-format (SWOT=Strengths, Weaknesses, Oportunities, Threats).

Styrker: «Naturelementer»* som luft, temperatur, lyd og lys var generelt godt ivaretatt. Luftkvalitet og blendingskontroll var særlig god på de besøkte skolene.

*)Naturalness: light, air quality, temperature, sound and links to nature;

Svakheter: Det stilles spørsmålstegn i forhold til akustiske forhold i noen skoler og videre undersøkelser med spesialisert testutstyr anbefales for å vurdere størrelse og omfang. Teppebelagte arealer kan delvis løse noen av problemene som er avdekket (dette frarådes sterkt av norske helsemyndigheter og av rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø). Noen vurderinger kan også gjøres i forhold til soner med litt svak lyssetting, da dette ble observert flere steder.

Muligheter: Generelt sett er det sjenerøse størrelser på klasserommene, men i et fysisk læringsmiljø-perspektiv synes det å være en ubenyttet mulighet i tradisjonelle klasserom å utvikle elevers muligheter til å møte et mangfold av læringsstiler. I nyere fleksible skolebygg, gjelder den samme problemstillingen, men i en annen skala. Det typiske, ganske anonyme fleksible arealet byr på muligheten til å skape et mangfold av ulike læringsarenaer. Andre muligheter å ta i betraktning er: mulighet for å opprette «korridorbibliotek» i gangarealer og en mer aktiv bruk av arealer i tilknytning til klasserommene som læringsareal.

Bildene: Relativt lik utforming og møblering av klasserommene på skolene som ble besøkt i prosjektet (bildene er hentet fra prosjektrapporten HEAD for Norway).

Trusler: stimuleringsnivået i de befarte skolene var generelt på lavt. Og i den nye fleksible skolen var nivået særlig lavt. Med bakgrunn i at HEAD-resultatene fra engelske skoler viser at et midtnivå for stimulering er optimalt for læring, og at den nye skolen vi besøkte representerer typisk fremtidsrettet design i Norge, kan man se hvorfor dette forholdet er betegnet som en trussel (J.f. SWOT-formatet, red.anm.). Utfordringen dreier seg ikke om valget av fleksible læringsarealer eller ikke, men hvordan arealer som dette kan utformes på en bruksmåte som fremmer et middelsnivå for stimulering. På samme tid bør det også være mulig å få til en fleksibilitet uten at det går på bekostning av egenart og eierskap til rommene.

Bildene over: Lavt stimuleringsnivå blir i rapporten trukket frem som en trussel i SWOT-analysen (illustrasjonsfoto, FLM.udir.no)

Denne studien av norske skoler, innenfor konteksten av HEAD-resultatene fra britiske barneskoler, har satt lys på en rekke forhold. Forhåpentligvis vil et nytt perspektiv utenfra være til hjelp for de som har ansvar for utforming av nye skoler, slik at det fysiske læringsmiljøet i best mulig grad støtter opp om læringsprosessene som skal foregå der.


 

Videopresentasjon Clever Classrooms

På forsommeren 2015 var Peter Barrett på besøk i Oslo for å presentere rapporten "Clever classrooms" etter HEAD-prosjektet. En filmsnutt fra presentasjonen er lagt ut på rådgivningstjenestens nettsider.

Peter Barrett presenterer HEAD-prosjektet

 

 

 

 

Send oss en henvendelse