Sikkerhet og beredskap i skoler

08.06.2016

Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø har i den senere tid fått mange henvendelser knyttet til planlegging av sikkerhet i skoler, og vi har derfor utarbeidet en liten artikkel med informasjon og tips som kan være til nytte i slik planlegging. 


Finlands anbefalinger om sikkerhet i skoler

For mindre enn ti år siden opplevde Finland to skoleskytinger med bare elleve måneders mellomrom. Man nedsatte derfor en arbeidsgruppe hvor representanter for skoler, politi, brann, legevakt, arkitekter m.fl. utredet hvordan man kunne planlegge for økt sikkerhet i de finske skolene. Diskusjonen gikk også i mediene, om man skulle innføre metalldetektorer, elektroniske nøkkelkort til alle brukere, skuddsikkert glass i vinduene etc.  Gjennom prosessen valgte man imidlertid å bevege seg bort fra slike tiltak, fordi man innså at man da ville miste den åpne skolen som er integrert i samfunnet for øvrig, og som er basert på tillit. 

Det ble utarbeidet flere rapporter om skolesikkerhet i Finland.  Kort skissert, er det kommet krav til at hver skole utarbeider en lokal beredskapsplan og avholder evakueringsøvelse hvert år.  I tillegg er det tre tiltak for nye skoler, som anbefales av sentrale myndigheter:

  1. Toveis talevarslingsanlegg (med batteri-backup) for å kunne varsle om type hendelse, berørte arealer etc.
  2. Utstrakt bruk av glassfelt i innvendige vegger. Her vurderte man risikoen ved at en mulig gjerningsperson lettere får oversikt over hvor folk er, opp mot fordelen ved at elever og lærere lettere ser hvor faren er, og dermed har bedre muligheter for å unnslippe.
  3. Alltid to rømningsveier fra klasserommene. Vinduer er også rømningsveier.

Lenke til rapport på finsk (med svensk sammendrag) «Sikkerhet i skoler»:

http://www.minedu.fi/export/sites/default/OPM/Julkaisut/2015/liitteet/tr02.pdf?lang=fi

Avisen Vårt Land skrev en artikkel om dette temaet høsten 2015, blant annet med intervju av Reino Tapaninen, som leder den finske rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø.  

Artikkelen er gjengitt her: http://www.vl.no/nyhet/slik-endret-finnene-skolene-etter-massakrene-1.423604


Sikkerhet i norske skoler

Sikkerhet er et stort og komplekst tema, som selvfølgelig rommer mer enn bare de tre punktene fra Finland. Rådgivningstjenesten vurderer det slik at Finland og finske skoler er noe vi gjerne sammenlikner oss med, og at det derfor er vanskelig å se bort fra de finske anbefalingene.  Vi vil derfor slutte oss til dem, og understreke at dette gjelder nye skoler.  Det kan være komplisert å få til flere rømningsveier fra eldre klasserom, og man må derfor vurdere sikkerhet ut fra andre hensyn.  Andre temaer som bør vurderes er for eksempel antall innganger, låssystemer, antall etasjer, skilting, kart, mobildekning, lokalisering av lærerarbeidsplasser etc. Vi ser at ulike typer hendelser kan ha til dels motstridende hensyn.  For eksempel ønsker vi ved brann at alle samles på avtalt plass ute.  Ved en hendelse der det gjelder å komme seg bort fra en farlig person, vil spredning som regel være mer hensiktsmessig.

Vi anbefaler at man planlegger for sikkerhet i skolene som del av tidligfaseplanleggingen, gjerne sammen med utarbeidelse av areal- og funksjonsprogram, slik at arkitekten kan ta hensyn til denne i utformingen av bygningen.

Beredskapsveileder for norske skoler

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for beredskap og krisehåndtering i barnehager og utdanningsinstitusjoner, som vi anbefaler at alle bruker for å utarbeide lokale beredskapsplaner.  Utdanningsdirektoratets veileder for beredskap og krisehåndtering finnes her:

Tillit er alltid basert på risiko

Norske skoler har en tradisjon for å være åpne og godt integrert i samfunnet for øvrig.  Skolens arealer lånes og leies ut til andre aktører både i skoletiden og ellers i uken.  I tillegg er skoler ofte samlokalisert med andre funksjoner som kultursaler, idrettshaller eller annet. Dette gjør at det er mange mennesker som har tilgang til skolens arealer på forskjellige tider. Dette er viktige verdier som er basert på tillit.

Den danske filosofen K.E. Løgstrup hevder at tillit er en medfødt, menneskelig egenskap, og at mistillit oppstår som resultat av en hendelse der tillitt blir brutt.  Den tyske sosiologen N. Luhmann hevder at tillit er grunnen til at vi i det hele tatt tør å forlate senga om morgenen.  Tillit vil alltid være  forbundet med risiko.  Ved planlegging av skoler må vi søke å reflektere over enhver risiko ved de løsninger vi velger å ha for å skape den gode, tillitsfulle skolen, - uten å være naiv.


 

Relatert sak, tidligere publisert på våre nettsider:

Send oss en henvendelse