Opplevelse av fleksibel og transparent skole

28.10.2016

Katrine Winger Husebye avsluttet sin masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo våren 2016. Formålet med hennes masteroppgave er å settes fokus på og skape diskusjon rundt skolearkitektur, og i hvilke grad omgivelsene undervisningen og opplæringen foregår i har innvirkning på undervisning, læring og miljø.


“We give shape to our buildings, and they in turn shape us” 

- Winston Churchill 

Bildet: Illustrasjonsfoto, Thor Heyerdahl vgs, Larvik 

Problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan opplever lærere og elever det å undervise, lære og oppholde seg i en fleksibel skole med mye glass og transparens?

  1. Hva sier litteratur og annen forskning om hva som ligger til grunn for utforming av skolebygg?
  2. Hva er det som er med og utgjør skole- og læringsmiljøet?

Metodologi, data og teori

Det metodiske opplegget består av kvalitative forskningsintervju og en kvantitativ spørreundersøkelse. Det er gjennomført individuelle intervju med tre lærere og et gruppeintervju med seks elever ved studiespesialiserende retning. Spørreundersøkelsen har vært distribuert ved samme skole. Teorigrunnlaget i oppgaven består av historiske trekk i skolebygg, føringer som eksisterer i Norge for bygging av skoler, hva som utgjør skole-, og læringsmiljøet og hvordan de fysiske aspektene spiller inn her, og teori om transparens, dagslys og fremtidens skole.

Studiens hovedfunn:

  1. Fleksibilitet er den eneste konkrete nasjonale føringen som eksisterer for skolebygg. Et fleksibelt skolebygg skal i utgangspunkt kunne tilpasses godt fremtidige læreplaner.
  2. Både lærerne og elevene kommenterte at glassveggene og innsynet er noe man venner seg til. I tillegg opplever de imidlertid at innsyn og utsyn i klasserommene kan være forstyrrende på undervisningen.
  3. En fleksibel skole med flere ulike læringsarenaer åpner for variert undervisning, men det er delte meninger om hvorvidt disse benyttes jevnlig. Lærerne opplever det krevende å bruke de varierte læringsrommene godt.
  4. Lærerne synes ikke det er ubehagelig å bli overvåket, de ser heller positive sider ved det. Det bidrar til samarbeid og inspirasjon. Hvordan dette oppleves er avhengig av miljøet lærerne i mellom og mellom lærerne og ledelsen. Ved dårlige relasjoner kan innsynet oppleves mer som en kontroll eller ubehagelig.

Begrensninger ved oppgaven

Oppgaven kan ha begrensninger i forhold til generalisering til andre skoler og andre deler av landet på grunn av størrelsen på utvalget og informantutvalget.


 Masteroppgaven kan lastes ned her:

"Man venner seg jo til det..."
- Lærere og elevers opplevelse av hverdagen i en fleksibel og transparent skole.
Katrine Winger Husebye, 2016.


Send oss en henvendelse