Unngå "mobbesoner" i skolemiljøet

15.03.2017

Arbeid mot mobbing i skolen har hatt høy prioritert på alle nivåer i skolesystemet her til lands i senere tiår, fra klassenivå til storting og regjering, men lite fokus har vært rettet mot tiltak i det fysiske miljøet som kan bidra til et bedre psykososialt skolemiljø miljø. 


Tiltak mot mobbing i det fysiske læringsmiljøet: 

  • Unngå etablering av «mobbesoner»
  • Legg til rette for oversikt, åpenhet og tilstedeværelse
  • Et fysisk miljø som fremmer trivsel og aktivitet

Kan utforming av det fysiske læringsmiljøet spille en rolle i forhold til mobbing i skolen?

I det følgende vil vi fremheve noen elementer som ofte trekkes frem i planlegging av nye skoler som bidrag for å redusere risikoen for mobbing og dermed bidra til et bedre psykososialt miljø.

Oversiktlighet

Barn ønsker gjerne mulighet til å trekke seg tilbake i mindre grupper til «sitt eget sted», og leke i fred uten innblanding fra andre. På en annen side er det viktig at det ikke etableres «mørke kroker» eller lite tilgjengelige områder i skoleanlegget, ute og inne, der tilsyn gjøres vanskelig for de voksne. Et skolebygg som er utformet slik at det er mange kroker og vegger å gjemme seg bak, gir mulighet til å utføre uønskede aktiviteter og handlinger i det skjulte.

Et oversiktlig skolemiljø gjør det lettere for de voksne å oppdage uønsket atferd og å følge opp og observere elever på en god måte.

Transparent miljø

Transparente vegg- og dørløsninger i skolebygget bidrar til oversikt og åpenhet i skolemiljøet. Graden av transparens i skoleanlegget kan varieres, men i forhold til mobbing og det å unngå mulige «mobbesoner» i skolebygget, ser vi at bruk av transparente løsninger kan ha en positiv effekt. Transparente løsninger bidra til at uønsket adferd lettere oppdages, fordi flere lærere og flere elever har mulighet for å se hverandre.

Inngangspartier

Felles inngang for et stort antall elever på flere årstrinn, lange korridorer mellom klasserom og uteområdet og lite oversiktlig garderobeområde bør unngås. I stedet bør det satses på desentraliserte innganger for de enkelte trinn, med toaletter som er lett tilgjengelig både fra uteområdet og innvendig trinnareal. Garderobene bør være lokalisert slik at det er direkte tilknytning både til trinnarealet og uteområdet. En slik løsning gir lærerne bedre mulighet til å være tilstede og observerer i overgangene mellom friminutt og undervisning. Dersom det oppstår konfliktsituasjoner i garderobesituasjonen vil de involverte elevene tilhøre samme trinn, noe som gjør det lettere umiddelbart å gripe tak i for de voksne.

Utforming av toaletter

Ved mange eldre skoler er toaletter for elever samlet i større felles toalettanlegg, ofte med inngang fra skolens uteområde og / eller i en del av skolen hvor det er lite annen aktivitet. Mange elever gir uttrykk for at de opplever det utrygt å benytte toalettene i skoletiden. Elever benytter da gjerne toalettene som oppholdsrom i friminuttene, som fører til at andre elever ikke ønsker å benytte toalettene. Innredning med såkalte «spanskvegger» der det er åpne felt over og under dør/vegg gjør det mulig for andre elever å observere den som benytter toalettet, og dette bidrar til utrygg toalettsituasjon for enkelte elever. Lukkete toaletter tilknyttet eget trinnområde gir en helt annen trygghet for elevene, og uønskete hendelser her vil være lettere å følge opp for de voksne. 

Et aktivitets- og trivselsfremmende miljø

Et fysisk miljø som inspirerer og inviterer til aktivitet er helse- og trivselsfremmende, og reduserer uønsket atferd. Uteområdene bør planlegges og tilrettelegges slik at flest mulig elever finner seg til rette og har mulighet til å finne på aktiviteter. Kostbare lekeapparater som bare kan brukes av en eller få elever om gangen bør unngås. Likeledes bør en unngå apparater som kun gir mulighet for en enkel aktivitet. Multifunksjonelle apparater som kan brukes av flere elever i løpet av friminuttet er med andre ord å foretrekke.

Mange skoler har erfart at innføring av elevstyrte aktivitetsprogrammer i pauser og friminutt har gitt gode resultater i forhold til trivsel og mindre mobbing. Dette er en rimelig ordning som gir mulighet til å involvere mange elever.

– Resultatet er mer aktivitet og bedre samhold. Vi har i tillegg færre episoder med mobbing, dytting, lugging og slåing. Mindre slåssing, rett og slett, sier rådgiver ved Gimle skole, Laila Sjo, i en artikkel publisert i Bergens Tidende (21.09.2011).

Olweusgruppen påpeker at kjedsomhet i skolegården kan øke forekomsten av mobbing. Attraktive utemiljø vil kunne bidra både til å redusere mobbing og hærverk (Helland og Øya 2000).

I en undersøkelse ved NTNU som ble gjennomført blant 200 elever så man på elevenes motivasjon og trivsel knyttet til utformingen av ulike undervisningsrom. Undersøkelsen viste at nedslitte, mørke, trange og rotete rom med kjedelige farger uten naturelementer eller pynt, gav en nedstemt følelse. Men lyse og åpne rom med fine farger, god orden, god plass og innslag av naturelementer ble forbundet med noe positivt for elevene (Fladberg 2001). Undersøkelsen viser også at dobbelt så mange elever fikk lyst til å lære i de lyse og vennlige rommene, enn i rommene med et gammelt og utslitt preg.

Mistrivsel og mangel på motivasjon fører ofte til uønsket aktivitet, mens trivsel og følelse av tilhørighet fører til økt trivsel og et bedre læringsmiljø (KSU Forskningsoppsummering 2014: Forhold ved skolen med betydning for mobbing).

Opprettelse av sosiale soner der elever kan treffes uformelt og slå av en prat kan være et eksempel trivselsfremmende tiltak. En sofa eller en benk utenfor klasserommet trenger ikke koste mye, men bidra positivt til det psykososiale miljøet. 


 

 

Send oss en henvendelse