Et aktivt utemiljø for jenter

27.06.2017

Vigdis Steinarsdottir Rishaug hevder i sin masteroppgave at uterom planlegges og tilrettelegges ut fra gutters behov og aktivitetsmønstre. Uterommets manglende tilbud til jenter har ført til at jentene ikke deltar.


“Det handler ikke om å skape rosa-røde aktivitetsanlegg kun for jenter, men å skape areal hvor det tenkes utover form og funksjon for å få med jentene.”

Vigdis S. Rishaug

Bildet: Illustrasjonsfoto 

Manglende kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet førte til at Vigdis Steinarsdottir Rishaug i 2014 rettet sin masteroppgave i landskapsarkitektur mot denne tematikken. Utfallet av studien ble en design og planleggingsguide med spesielt fokus på jenters interesser i denne typen anlegg.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Arkitektur N (nr. 3 2015), forteller Rishaug om funnene hun gjorde i forbindelse med masteroppgaven sin. 

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier Vigdis Rishaug til Arkitektur N. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. 

De seneste årene har det skjedd en oppblomstring av utendørsarenaer med fokus på å fremme selvorganisert fysisk aktivitet. Et utvidet tilbud for uorganisert aktivitet for barn og unge er en god investering – men når det er 80 prosent gutter og 20 prosent jenter som bruker disse anleggene, så viser det med tydelighet at det er en skjev satsing.

I offentlige anlegg for fysisk aktivitet er det ofte slik at det som bygges blir styrt av rammene for ulike idretter. Ballspill tar utgangspunkt i regler og standarder, som legger rammer for spillet og ofte definerer rommets struktur og utfoldelse.
Konkurranseidrettens behov og krav til standarder gjør anlegg mindre fleksible, og mer spesifikt rettet mot én målgruppe. For jenter er det ikke antall baner som har betydning, fordi jenter og kvinner primært er aktive utenfor de avmerkede banene. En fotballbane er akkurat hva den er – en bane å spille fotball på. For en ikke fotball-spillende jente, vil dette være en nærmest ikke-eksisterende arena.

Jenter ønsker seg gode samværsarenaer og konkurransefrie arenaer. Kanskje et opplevelses- og aktivitetslandskap er mer riktig; et utendørs aktivitetsrom som inspireres av typisk jentedominerte aktiviteter, aktiviteter som handler om egen bevegelse – hoppe, slenge, klatre, danse og balansere.


 Les hele artikkelen i Arkitektur N her


 

Vigdis Steinarsdottir Rishaug er landskapsarkitekt (Københavns universitet, 2014) og jobber i dag hos Norconsults avdeling for landskapsarkitektur i Trondheim.

På årets konferanse om fysisk læringsmiljø, Trondheim 24.-25. oktober 2017, vil Rishaug presentere hovedtrekkene fra studien sin. Hun vil ha et særlig fokus på uteområder i skoleanlegg.

 

 

Send oss en henvendelse