"Space for learning", Roma 2017

08.08.2017

Det Italienske utdanningsministeriet MIUR var i mai 2017 vertskap for en internasjonal konferanse med tittelen «Space for Learning: Bridging innovation and safety in school buildings». Konferansen ble arrangert i samarbeid med OECD og samlet omkring 120 deltager, her i blant 20 internasjonale eksperter på fysisk læringsmiljø.


Bildet: Representanter fra OECD CELE og italienske skolemyndigheter besøkte skoler i områdene øst for Roma som ble hardest rammet av jordskjelvene i 2016 og 2017 (Foto: MIUR)

I løpet av konferansen ble det presentert en rekke foredrag, både fra inn- og utland. Mellom foredragene hadde deltagerne mulighet til å se utstillinger fra ulike nyere skoleprosjekt i Italia, samt møte lærere og elver som kunne fortelle om sine erfaringer fra prosjektene.

Konferansen skulle opprinnelig vært arrangert våren 2016, men den ble utsatt flere ganger som følger av jordskjelvene som rammet sentrale deler av Italia høsten 2016 og i januar 2017. Rehabilitering, reparasjoner og nybygging av skoler har vært høyt prioritert i tiden etter skjelvene.
Sabrina Bono fra det italienske utdanningsministeriet la i sitt innlegg vekt på at det å satse på sikkerhet og solide materialer i de nye skolebyggene ikke er nok.

Vi ønsker å bygge fremtidens skole, som kombinerer arkitektur, teknologi, pedagogikk og sikkerhet. Vi må revurdere hele læringsmodellen. Gamle læringsmodeller er ikke lengre gode nok, vi må introdusere elevene for nye metoder.  Vi må bytte ut den tradisjonelle tavlen tavla og i stedet sette elevenes ferdigheter og kompetanse i sentrum, sa Bono i sitt innlegg.

Samuel Borre, leder for INDIRE (Innovation and learning environments) orienterte om et prosjekt for innovasjon innen fysisk læringsmiljø som har blitt gjennomført i Italia. Gjennom prosjektet har INDIRE hentet informasjon, innspill og eksempler fra både inn- og utland. Arbeidet har resultert i rapporten «Spazi educativi 1+4», med et rikt bildeutvalg og eksempler på «best practises».

Selv om det ofte kan være store kulturelle forskjeller mellom skolesystemer rundt om i verden, er det også mye felles fokus i forhold til hva man tenker er viktig i fremtidens skole. En stor del av konferansen var satt av til internasjonal erfaringsdeling omkring tema skoleutvikling og innovasjon.

Marko Kuuskorpi fra Finland var invitert til konferansen for å orientere om endringene i finske læreplanverk. Kuuskorpi er til daglig rektor ved en ungdomsskole i Turku, og er medlem av en arbeidsgruppe nedsatt av finske skolemyndigheter for å se på hvilke konsekvenser endringene i læreplanene må få for utforming av det fysiske læringsmiljøet i skolene.
I Finland går man fra å ha en lærerbasert skole og læring, til en læringsentrert skole. Fremtidens skole blir langt mer elevsentrert, elevene skal være mer aktive i egen læringssituasjon og fokus rettes mot hvilke kunnskaper elevene trenger i fremtiden.

- Vi går fra klasseromstenkning til satsing på større og åpnere arealer. Der vi har klasserom må vi ha mulighet til å åpne opp mellom to eller flere av disse, og vi må møblere rommene på ulike måter. Arkitekter, ingeniører og skoleplanleggere må vite, ha kunnskap om hvor vi skal i skolen. Lærerne må bevisstgjøres i forhold til hvordan skolen er i utvikling, sa Marko Kuuskorpi i sitt innlegg.

Julia Atkin fra Australia var i sitt innlegg opptatt av at endringer i måten man bygger og utformer skoler må ha en solid pedagogisk forankring. Hun var opptatt av at man ikke må gjøre store endringer bare for endringenes skyld. Vi får ikke mange muligheter til å bygge om en skole, det er derfor viktig at vi er nøye i forhold til hvordan vi planlegger en ny skole.

Åpne skoler på 70-tallet skulle gi mer makt og frihet til elevene, men hverken pedagogikken eller utformingen av bygg var godt nok planlagt. Man hadde ikke tilstrekkelig fokus på hva endringene førte til i forhold til læring. Det som skjedde var at veggene kom opp igjen.

Vi har erfart at vi må ha en grundigere tilnærming. Det er ikke nok å endre læringsmiljøet, også lærere og elever må endre seg. Lærerne må tro på det de gjør. Vi må begynne med å stille spørsmål til det vi tror på og våre verdier i forhold til skole og utdanning, sa Atkin.

Siv Stavem fra Norge (Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for fysisk læringsmiljø) var invitert til å holde et innlegg om hvordan utforming av fysisk læringsmiljø kan planlegges og utformes på en måte som kan forhindre mobbing i skolen.
Hovedbudskapet til Stavem var at «aktive barn mobber ikke», et godt utformet skoleanlegg som inviterer til og legger til rette for aktivitet er derfor viktig. Videre viste hun også flere eksempler på hvordan bruk av glassvegger kan bidra til et mer oversiktlig miljø, og hvordan man unngår såkalte mobbesoner i det fysiske miljøet.

En rekke nyere barnehage- og skoleprosjekter ble presentert under konferansen. Arkitekt Mario Cucinella viste frem den nye barnehagen i Guastalla. Innvendig er barnehagen utformet som en hval. Inspirasjonen er hentet fra eventyret om Pinocchio.
I planleggingsarbeidet har sikkerhet alltid første prioritet, men pedagogikken må legges til grunn for utformingen. Resultatet i Gaustalla har blitt et trivelig, særegent og inspirerende læringsmiljø.

Dagen etter konferansen ble deltagerne invitert med på en rundtur til de jordskjelvutsatte områdene der italienske myndigheter og lokalbefolkning har gjort et imponerende arbeid for å gjenreise skoler i rekordfart.


Relaterte artikler:

 

Send oss en henvendelse