Kartlegging og informasjonsinnhenting (vgs)

07.01.2016

Kartleggingsfasen innebærer informasjonsinnhenting og kartlegging av dagens situasjon. I denne fasen produseres grunnlaget for de analyser og vurderinger som gjøres senere i planarbeidet.



Rammevilkår

En oppdatert oversikt over nasjonale og lokale føringer for planarbeidet angir de ytre rammevilkår planen utarbeides innenfor:

  • Nasjonale lover og forskrifter (Opplæringsloven, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., Kunnskapsløftet, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), Plan og bygningsloven (PBL), Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), Arbeidsmiljøloven m.m).

  • Lokale offentlige planer og utredninger (fylkestingssaker/vedtak, planprogram, tilstandsanalyser, mulighetsstudier, statusrapporter m.m.). På grunnskolenivå er nærhetsprinsippet/ forskrifter om opptaksområder viktig for utredning av skolestruktur.

Statusbeskrivelse – hvilken situasjon har vi pr i dag?

En viktig del av alt utredningsarbeid er å skaffe til veie et godt fakta- /datagrunnlag som kan legges til grunn for de analyser og vurderinger som skal gjøres. Holdbarheten til datagrunnlaget må kunne dokumenteres, og det må kunne redegjøres for usikkerhet og eventuelle mangler. Utredning av dagens situasjon/utarbeidelse av statusbeskrivelser kan utgjøre en stor andel av planarbeidet tidsmessig, men er avgjørende for å få et godt resultat.

Det er viktig å få en god oversikt over nå-situasjonen:

  • Dagens skole- og tilbudsstruktur:
    - Hvordan er utdanningstilbudet organisert i dag?
    - Hvordan er elevene fordelt på skolene og utdanningsprogrammene?
    - Elevenes reisemønstre, samt omfang av skoleskyss og kostnader knyttet til dette.
     
  • Andre opplæringstilbud:
    - Spesialpedagogiske tilbud.
    - Tilbud for minoritetsspråklige elever.
    - Yrkesopplæringen.
    - Lærlinger med full opplæring i bedrift.
    - Voksenopplæringen.
    - Opplæring i kriminalomsorgen.
    - Fagskolen.
    - m.m.
     
  • Private skoler:
    - Hvor mange elever går på private skoler og på hvilke utdanningsprogram?
    - Hvordan er prognosen for antall private skoleplasser i planperioden?
     
  • Økonomi - drift og investering:
    - Driftsbudsjett - Hvordan er de økonomiske rammene for de videregående skolene?
    - Investeringsbudsjett - Hvor mye er investert i skoleanlegg de senere år?
    Hvilke rammer finnes for investering i eksisterende og nye anlegg i planperioden?

  • Sammenligning med andre fylker:
    - Antall elever og organisering av utdanningstilbud.
    - Økonomi.
    - Søkertall.
    - Gjennomføring i videregående opplæring.
     
  • Nøkkelinformasjon om eksisterende skoleanlegg:
    - Elevtall og utdanningsprogram.
    - Skoleareal.
    - Tomteareal.
    - Antall bygninger.
    - Kapasitetsutnytting: Hvor godt er kapasiteten på skoleanleggene og på utdanningsprogrammene utnyttet?
    - Tilstand på bygninger og tekniske anlegg.
    - Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
    - Universell utforming: Hvor god tilgjengelighet er det i skoleanleggene og hvilke krav til endringer foreligger for ar skoleanlegget skal være tilfredsstillende.
    - Funksjonalitet: Hvor godt er skoleanleggene tilpasset skolevirksomheten?
    Hvilke endringer er det behov for i planperioden for at skoleanlegget skal være tilfredsstillende?
     
  • Føringer for utforming og utvikling av skoleanlegg:
    - FEF-arealmodell: arealnorm for videregående skoler. Brukes til å vurdere kapasitet i eksisterende anlegg og planlegging av nye/ombygging av skoleanlegg.
    - Pedagogikk og arkitektur – føringer for utforming av skoleanlegg.
     
  • Andre temaer som bør belyses i kartleggingsfasen:
    - Utredning av fordeler og ulemper med ulike skolestørrelser og skoletyper. Ulike organiseringer av fagtilbud og fagmiljøer.
    - Regionsutvikling og næringsutvikling – skolen sin rolle i dette.
    - Miljøfaktorer/miljøutfordringer.
    - Skolen som arbeidsplass.

Det kan være nyttig å utarbeide ensartede beskrivelser av skoleanleggene, ift. utforming, kapasitet, bygningsmessig standard og tilstand.

 

Elevtallsutvikling og utdanningsbehov

Befolkningsstruktur og bosettingsmønster er i stadig endring. Gode prognoser for elevtallsutvikling er det viktigste grunnlaget for at skolebehovsplanen skal bli et godt styringsdokument for kommunen/fylket. I tillegg er det nødvendig å ta hensyn til de trender man ser i samfunnet mht. utdanningsbehov.

Elevtallsprognoser

Framskrivninger som viser antatt eller beregnet befolkningsutvikling i kommunene og fylkeskommunene, utarbeides med jevne mellomrom av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse prognosene vil være tilgjengelige i Statistikkbanken på www.ssb.no (under temaet "Befolkningsframskrivinger"). Kommuner og fylkeskommuner kan også utarbeide egne befolkningsprognoser.

Prognosene fra SSB utarbeides med kommune som laveste geografiske enhet. På fylkesnivå kan dette i mange tilfeller være tilstrekkelig, men i storbyregioner vil det i mange tilfeller være nødvendig å utarbeide elevtallsprognoser på bydelsnivå. Dersom man tar hensyn til hvordan elevene reiser mellom bydeler og kommuner for å gå på skole, samt avgang til private skoler, vil man kunne få et godt grunnlag for planarbeidet. I planarbeidet for Hordaland fylkeskommune ble det utarbeidet reisejusterte elevtallsprognoser med utgangspunkt i folketallsprognoser fra SSB og elevene sine skolereisemønstre inn og ut av kommunene og bydelene. Fylkeskommunen fikk da tilgang til å bruke Bergen kommunes egne befolkningsprognoser for bydeler og skoleområder.

Prognosefigur ssb og ssb reisejustert i region Vest i Hordaland.

Illustrasjon: Prognosefigur ssb og ssb reisejustert i region Vest i Hordaland


Utdanningsbehov i fremtiden

Planen bør gi en oppsummering av politiske styringsdokumenter og forskingsrapporter som er relevante i forhold til å forstå trender og behov innenfor videregående utdanning, høyere utdanning og i arbeidsmarkedet. Det er også ønskelig med en oversikt over trender i utdanningsbehov lokalt i fylket, en sysselsettingsprognose. Dette vil være viktig bakgrunnsinformasjon for dimensjoneringen av de ulike utdanningsprogrammene.

Dimensjonering av elevplasser og utdanningstilbud i planperioden

Forslag til dimensjonering av antall elevplasser og størrelsen på de ulike utdanningstilbud må utarbeides med utgangspunkt i elevtallsprognoser og det utdanningsbehovet en vurderer fylket vil ha fremover. Dimensjoneringen legges til grunn for utarbeidelsen av forslag til alternative skole- og tilbudsstrukturer.

 

Send oss en henvendelse