Kriterier for en god skolestruktur

06.01.2016

Hvilke standarder skal det være for skoleanleggene? Hvor store er det hensiktsmessig at skolene er?
Hvor store bør fagmiljøene være? Hva mener vi med fagmiljø?


Hvilke standarder skal det være for skoleanleggene? Hvor store er det hensiktsmessig at skolene er? Hvor store bør fagmiljøene være? Hva mener vi med fagmiljø?

Vurdering av tilbuds- og skolestruktur bør være tuftet på noen fastlagte prinsipper /kriterier eller målsetninger. Prinsippene bør være bredt fundert i organisasjonen og bør utarbeides i kartleggingsfasen, før konkrete vurderinger av skolestrukturen skal gjøres. Det bør avklares hvilke krav som er absolutte og hva som er ønskelig, og ikke minst hva som ikke er ønskelig. Noen krav ligger fast, mens andre føringer kan gis lokalt. Om en har tid bør kriteriene behandles politisk før en går videre. Kriteriene brukes senere til å vurdere ulike strukturalternativer opp mot hverandre.

Prinsippene eller målsetningene kan for eksempel omhandle skolestørrelse/skoletyper, fagtilbud, kapasitetsutnyttelse, lokalisering/reisetid, standard på skoleanlegg, og mål for økonomi m.m. Nedenfor er eksempler på prinsipper og kriterier for skole- og tilbudsstruktur i Hordaland fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Eksempel fra Hordaland fylkeskommune


Hordaland fylkeskommune valgte å sette opp en liste med kriterier for fremtidig skolestruktur, som dagens struktur ble vurdert ut fra i planarbeidet:

  • Skolestorleik: mellom 300-1200 elevar, minst 4 parallellar på Studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga.
  • Fagtilbod: Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skolar. Unngå konkurranse mellom naboskolar.
  • Kapasitet: Samla skolekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa reisemønster. FEF-modellen skal verte lagt til grunn for kapasitetsvurderingar.
  • Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod.
  • Skoleanlegg: Gode eksisterande skoleareal bør utnyttast, men dersom skolane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skolar berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing).
  • Økonomi: Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skolar, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter.

I behandlingen av skolebruksplanen ble prinsippene revidert.

 

Eksempel fra Nord-røndelag fylkeskommune


Tilbudsstruktur:

  • Skole- og tilbudsstrukturen skal være forutsigbar over tid for elever, ansatte og næringsliv/bedrifter.
  • Dimensjonering av fagtilbudene bør samsvare med næringslivet og det offentlige sine behov i fylket og i regionen.
  • Andelen av elever på studiespesialiserende utdanningsprogram skal økes.
  • Fagtilbudene bør fordeles slik at naboskoler og skoler i samme region ikke blir store konkurrenter.
  • Fagtilbudene og fagmiljøene bør styrkes kvalitativt og kvantitativt ved at de blir konsentrert til færre skoler enn i dag.
  • Alle utdanningsprogram bør være representert i regionen.
  • Det bør legges til rette for alternative opplæringsløp/opplæring i bedrift.
  • Det bør være elevgrunnlag til flere fagtilbud på Vg2 på skoler som har Vg1 tilbud.
  • Elever bør i liten grad bytte skole etter fullført Vg1 (helhetlige utdanningsløp).
  • Det kan legges til rette for bruk av IKT-løsninger og fjernundervisning som alternativ for å kunne tilby flere programfagtilbud, spesielt når elevtallet er lavt.
  • Kombinerte ungdom- og videregående skoler (8-13-skoler) kan vurderes der det ligger praktisk og fysisk til rette for det.

Samfunnsmessige forhold:

  • Elever på Vg1 bør kunne bo hjemme.
  • Elever bør ikke ha mer enn 1 time reisetid fra bostedet til skolen.
  • Det bør legges til rette for gode kollektivløsninger i skoleskyssen.
  • Elever som har kortest reisetid til tilbud i nabofylke bør få mulighet til å søke seg dit.
  • Det bør legges til rette for gode forhold for borteboere.
  • Arbeids- og næringslivets behov for kompetanse må ivaretas.
  • Skole- og tilbudsstrukturen skal være forutsigbar over tid for elever, ansatte, næringsliv/bedrifter og nærmiljøet ellers.

Økonomi:

  • Fremtidig skole- og tilbudsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, bl.a. ved samling av fagtilbud, fullere klasser og bedre utnytting av kapasitet på verksteder og lærekrefter.
  • Samlet skoleareal bør reduseres for å redusere driftskostnadene.
  • Investeringsbehovet bør avgrenses.
  • Ved strukturendring bør en og ta hensyn til omsetningsverdi, verneverdi og restriksjoner på bygningsmassen.
  • Samlet skolekapasitet skal dimensjoneres ut fra forventet elevtallsutvikling i regionen.
  • Ved nybygg, sammenslåing og nedlegging bør samfunnsøkonomiske løsninger for videre bruk av eksisterende skoleanlegg vurderes, gjerne i samarbeid med kommunene.

Pedagogiske forhold:

  • Ny skole- og tilbudsstruktur bør bidra til å styrke det pedagogiske tilbudet samlet sett i regionen.
  • Gode fagmiljø må sikres gjennom å rekruttere, beholde og videreutvikle lærerkompetanse.
  • Utstyr, verktøy, verksteder og andre undervisningsrom må holde høy standard i forhold til fagområdene elevene utdannes for.
  • Gode fagmiljø/læringsmiljø må sikres gjennom samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv/bedrifter.
  • Skolene bør kunne tilby flere fagtilbud på Vg2.
  • Det må tilstrebes god funksjonalitet og god kobling mellom pedagogikk og utforming/arkitektur. Skoleanlegg bør være generelle, fleksible og elastiske.

 

Send oss en henvendelse