Lyder og støy i hverdagen

11.01.2018

Mesteparten av tiden vi tilbringer i skolen oppholder vi oss innendørs, i lukkede omgivelser, der vi må forholde oss til et bredt spekter av lyder og støy. Også i barnehagen er det vanlig at mye av tiden tilbringes innendørs.  


Inneklimaets fem faktorer:

  • Termisk miljø.
  • Atmosfærisk miljø.
  • Aktinisk miljø. 
  • Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.
  • Mekanisk miljø. 

Uansett om det er noen som har en fagrelatert samtale, en samtale i sosial sone, leser høyt for hverandre, susing fra tekniske installasjoner eller støy fra gaten utenfor. Vi er hele tiden omringet av mer og mindre plagsomme lyder som ødelegger for miljøet rundt og konsentrasjonen. I verste fall kan dette gå på helsen løs.

Hvorfor bry seg om støy?

Forskning bekrefter at støy er et økende helseproblem, og støy fra omgivelsene som man ikke har noen kontroll med, oppleves som ekstra belastende.

Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk som «jeg» liker) kan bidra til økt trivsel, og økt trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige de er.

Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Det kan føre til hodepine, og de som allerede er plaget med hodepine, får det verre i støy.

Både bakgrunnsstøy (f.eks. støy fra ventilasjon, andre rom eller aktivitet ute) og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede. De oppfatter dårligere hva som blir sagt. De oppfatter dårligere hva som blir sagt. Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat.

Støy og lang etterklangstid går ikke bare ut over læringen for hørselshemmede, men fører til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medstudenter har plikt til å ta hensyn og hjelpe.


Etterklang, det fenomen at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid.
Kilde: snl.no

Støy er definert som uønsket lyd. I det ligger det at individuelle forskjeller kan være avgjørende for om man har et støyproblem eller ikke. Støy oppleves som slitsom, og medvirker til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade.
Kilde: www.NAAF.no


Akustikk og lydisolering 

Et rom med kun harde flater, med dårlig akustikk og lydisolering, får lydene reflektert fra alle kanter og uønsket spredning av lyd. Lokaler med mye støy gjør at vi hever stemmen og snakker naturlig høyere for å bli hørt.
Lydisolering av vegger, lydabsoberende tak og veggabsorbenter vil være et effektivt tiltak for å bedre lydforholdene i rommet.

For å hindre at støyproblemer oppstår, er det viktig å angripe problemene i forkant, dvs. i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer mm. Virksomheter som er avhengig av lavt støynivå, og institusjoner som driver med læring, bør i planleggingsfasen planlegge for å forebygge støyproblemer i bygningen. God planlegging av lydforholdene gir dessuten rimelige og effektive løsninger ved at man ofte kan unngå kostnadskrevende tiltak i ettertid.

En del tiltak for å redusere støy er teknisk vanskelige å gjennomføre uten at det er lagt til rette for dem tidlig i prosessen. På den annen side kan aktiviteter ved drift av virksomheten være svært støyproduserende (barnehagebarn ved lek og skolebarn i aktivitet). Det er naturlig at disse forholdene vurderes samlet, slik at virksomhetens egne aktiviteter ikke virker som motsetninger til hverandre. Ut fra dette må plassering og bruk av utearealer/friområder planlegges i forhold til eksempelvis undervisningsrom/arbeidsrom på skoler og soveavdeling i barnehager.


Måling av lydforhold

Lyd måles i desibel (dB), som gir et mål for styrken på lyden. Støynivået i et rom kan måles ved hjelp av et lydmålingsapparat. Målingen oppgis logaritmisk, noe som gjør at en økning på 2-3 dB merkes godt, og 10 dB oppleves som en dobling av lydtrykket. Måling kan gjøres av yrkeshygienikere og andre bygningskonsulenter. Viktige grenseverdier er:

  • Vanlig tale: 60 dB
  • Helseskadelig støy:
    • Døgnkontinuerlig eksponering: 70 dB
    • Arbeidsdag (8t): 75 dB.
    • Enkelthendelse: 130-150 dB

En enkel lydmåler kan lastes ned gratis og installeres på smarttelefon. Denne appen kan være til hjelp for å utføre enkle lydmålinger før dere på bistand fra bedriftshelsetjenesten. (Se også: Ta lydtesten)

Akustikkmåling:

Man kan også måle etterklangstiden i et rom. Lang etterklangstid oppleves som ubehagelig, og kan påvirkes av flere forhold: vinkler mellom vegger, tak/vegg, veggisolasjon, veggoverflate, golvbelegg og tekstiler i rom. Slike målinger kan foretas av enkelte Hjelpemiddelsentraler, yrkeshygienikere og akustikere.


Ressurser som er tilgjengelig i kommunen:

  • Kommunens ordning innen Miljørettet helsevern skal bistå rektor og styrer med inneklima som gjelder elever og barn. De kan gi råd og veiledning i problemstillinger knyttet til barn og elever.
  • Bedriftshelsetjenesten i kommunen kan bistå ansatte i skoler og barnehager dersom det oppstår inneklimaproblemer eller det er behov for råd og veiledning.

Relaterte artikler:

Send oss en henvendelse