Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030

10.01.2019

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) publiserte i 2018 «Veikart – Universelt utformet nærskole 2030». Dette veikartet beskriver en utvikling som vil gjøre alle norske grunnskoler universelt utformet i 2030. På oppdrag fra Bufdir har Oslo Economics og Vista Utredning gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse der den samfunnsøkonomiske nytten av å realisere veikartet fremkommer.


Kort om Veikart for Universelt utformet nærskole 2030

Veikart for Universelt utformet nærskole 2030 er utarbeidet av Bufdir etter innspill fra en bred medvirkningsprosess høsten 2017. Veikartet inneholder konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030 med mål om at alle nærskoler skal være universelt utformet i 2030. Forslaget omfatter en bred offentlig virkemiddelbruk, med økonomiske, juridiske, pedagogiske og organisatoriske tiltak.                          

Den samfunnsøkonomiske analysen har vurdert veikartalternativet opp mot nullalternativet. I nullalternativet forutsettes det en gradvis vekst i antall universelt utformede skoler, i takt med nybygging og totalrehabiliteringen som foregår. Fremskrivninger fra Oslo Economics tilsier at alle norske grunnskoler i hovedsak vil være universelt utformet i 2045 i nullalternativet.

Det er nesten 2 600 grunnskoler i Norge i dag, der det går om lag 630 000 elever i 1-10 klasse. Undersøkelser har vist at en stor andel av skolene ikke er fullt ut universelt utformet.

Veikartalternativet innebærer å fremskynde universell utforming av landets grunnskoler. Om lag 1000 grunnskoler vil bli universelt utformet noe tidligere i veikartalternativet enn i nullalternativet, og alle grunnskoler vil være universelt utformet i 2030. Analysene fra Oslo Economics har vist at en slik fremskynding vil kunne realisere betydelige nyttevirkninger:.

  • Svært betydelig samlet nytte for den store gruppen av ansatte, elever og besøkende på grunnskoler er alene antagelig nok til å forsvare kostnaden.
  • I tillegg kommer betydelige nytteverdier for dem med særlige utfordringer som i dag opplever utenforskap, både knyttet til deltagelse i arbeidslivet og opplevd livskvalitet
  • I tillegg kommer også verdien av at foresatte og kommunalt ansatte slipper å måtte gjennomføre krevende prosesser hver gang et barn med særskilte utfordringer skal begynne på skolen

Rapporten konkluderer med at verdien av disse nyttevirkningene overstiger veikartalternativets kostnad på 2,2 milliarder kroner. Veikartalternativet anses derfor å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette gjelder også dersom enda mer konservative forutsetninger legges til grunn på kostnadssiden. I et rent samfunnsøkonomisk perspektiv bør derfor aktivitetene beskrevet i veikart for universell utforming av grunnskoler gjennomføres, skriver Oslo Economics.

Det understrekes at det kan argumenteres godt for at veikartet bør gjennomføres uavhengig av de samfunnsøkonomiske virkningene, for å bidra til målsetninger om likestilling, deltakelse, brukskvalitet for alle, sosial integrasjon og mangfold i samfunnet.

Hele rapporten er tilgjengelig for nedlasting via Bufdir sine nettsider:

Les også:

Send oss en henvendelse