Økt dybdelæring i åpne læringsarealer

28.05.2019

I rapporten Innovative Learning Environments and Teacher Change, Defining key concepts (ILETC, 2018) presenteres flere forskningsprosjekt og studier som dokumenterer en sammenheng mellom utforming av fysisk læringsmiljø og grad av dybdelæring hos elever. 


HVA ER DYBDELÆRING?

I retningslinjene for utforming av læreplaner i fagfornyelsen er denne definisjonen av dybdelæring gitt på side 9: 

«Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre»

Forskningen viser at åpne, fleksible læringsarealer gir flere muligheter for elever til å utvikle nødvendig kompetanse i en stadig mer kompleks verden, enn de mulighetene som finnes i tradisjonelle klasserom.

Dybdelæring er sentralt i den pågående fagfornyelsen i Norge, og skal gjøre elevene rustet for en fremtid preget av blant annet hyppige endringer og stadig økende tilgang på informasjon - og for en fremtid vi i dag ikke kjenner omfanget av. Spørsmål om hvordan vi skal planlegge det fysiske miljøet for læring og undervisning er tilsvarende komplekst.

ILETC (Innovative Learning Environments and Teacher Change) er et stort forskningsprosjekt som er ledet av Universitetet i Melbourne (Australia). ILETC undersøker hvordan bruk av innovative læringsmiljøer kan bidra til en bedre undervisningspraksis for lærerne, og til økt læringsutbytte for elevene. Et innovativt læringsmiljø kan forstås som et åpent og fleksibelt læringsmiljø, som bedre tilrettelegger for og støtter opp under dagens prinsipper for læring og undervisning (ILETC, 2018).

ILETC legger til grunn Dovey & Fishers (2014) typologi av fysisk læringsmiljø (figur 1), i sin forskning. Typologiene er differensiert av miljøenes grad av åpenhet, fra tradisjonelle klasserom (Type A) i den ene enden av skalaen, til helt åpne læringsareal (Type E) i den andre enden.

(Artikkelen fortsetter under figuren)

Figur 1 Dovey & Fischers typologi av fysisk læringsmiljø. Hentet fra Innovative Learning Environments and Teacher Change, Defining key concepts (2018)

Forskningsstudien Space, Design & Use (2017) har undersøkt ulik utforming på fysisk læringsmiljø og bruken av dem, på skoler i Australia og New Zealand. Med utgangspunkt i Dovey og Fishers typologi, fant de at skoler med stor andel læringsmiljø av «Type D», rapporterte høyere score på elevenes dybdelæring enn skoler med andre typer fysisk læringsmiljø. Se figur 2.

(Artikkelen fortsetter under figuren)

Figur 2 indikerer at elevenes læringsutbytte vil øke opp til et visst nivå av åpenhet i det fysiske læringsmiljøet ("Type D"). Hentet fra rapporten "Innovative Learning Environments and Teacher Change. Defining key concepts”, 2018.

Variert bruk av ulike møbler, f.eks: bord og stoler med varierte høyder, krakker, kafékroker, soner med lesekroker og myke modulmøbler, forsterker mulighetene man har for varierte aktiviteter ved at man kan skape flere ulike soner for ulike arbeidsformer. - Eksempelvis i grupper av ulike størrelser, for å jobbe med kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, samtidig som man har læringsarealer der elevene kan jobbe individuelt. En slik organisering av de fysiske læringsarealene vil også være et godt utgangspunkt for å jobbe på tvers av fag.

Dette funnet støttes av Dovey & Fischer (2014) som i sine studier fant at det mest åpne læringsarealet («Type E») ikke er det arealet som gir den største fleksibiliteten, eller mulighetene til å gjøre tilpasninger av læringsarealet. Et læringsareal som tilrettelegger for varierte og oppgavespesifikke soner ved bruk av flyttbare vegger, tavler og andre typer skillevegger, er det mest hensiktsmessige med tanke på å fremme en større variasjon i bruk av læringsaktiviteter som tilrettelegger for elevenes dybdelæring.

Neill & Etheridge (2008) fulgte et rehabiliteringsprosjekt med ombygging fra tradisjonelle klasserom til fleksible læringsmiljø. De fant økt engasjement og samarbeid, og større variasjon i bruk av undervisningsmetoder og læringsstrategier i det fleksible læringsmiljøet enn i de tradisjonelle klasserommene, - fleksible læringsarealer som enkelt kan benyttes til flere læringsaktiviteter enn tradisjonell plenumsundervisning


Hele rapporten er tilgjengelig her (pdf):


Relaterte saker fra FLM.Udir: 

Send oss en henvendelse