Barnehagebarn ikke mer aktive ute

23.03.2015

En ny studie viser at barnehagebarn ikke er mer fysisk aktive ute enn inne. Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, høyskolelektor Hilde Nancy Skaug og førstelektor Heidi Osnes, har i sin forskning ikke funnet noen forskjell på intensiteten på inne- og utelek.


Det er deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved høyskolen som har observert barnehagebarns viltre lek i prosjektet. Deltidsstudentene har kartlagt aktivitetsnivået til barn i over 200 ulike barnehager i Oslo og omegn gjennom tre år, og sett på betingelsene leken skjer under.

Utgangspunktet for forskningsprosjekt var å studere lek som gir moderat til høyt energiforbruk, som helsemyndighetene har sagt at barna bør ha minst én time av hver dag. Tidligere studier har vist at barna ikke får intens, kroppslig lek så mye som en time pr. dag.

Studiet viste at barna var like mye, eller lite, fysisk aktive ute som inne, i hvert fall når det gjaldt de vanlige uteområdene i barnehagene. I såkalt «frilek» utendørs i barnehagene er det ikke alltid gitt at barna leker viltert, men må ha fri natur for å få opp pulsen. Det viste seg at når barnehagene dro på tur i skogsområder, var barna mer fysisk aktive enn de vanligvis var på barnehagens uteområde. Når barna er på utelekeplassen, løper de ikke alltid rundt, klatrer i trær eller lekeslåss. De bruker også mye tid i sandkassen, venter på tur for å huske eller bare rusler rundt, sier forskerne.

Kjedelige og lite spennende utelekeplasser

Osnes mener utelekeplassen fort kan bli veldig stasjonær og lite spennende for barna. Den gir ikke nok utfordringer og blir ofte litt kjedelig.

Studiet viser at 70 prosent av aktiviteten til barna ute i naturen har høy eller moderat intensitet, mens bare 40 prosent av aktiviteten inne og ute på lekeplassen har det samme. Forskerne påpeker at leken innendørs i mange barnehager er full av restriksjoner. Ungene får ofte ikke lov til å løpe eller være fysisk aktive. Mange steder deles rommene av med hyller for at ungene ikke skal rase rundt. Derfor er det ekstra uheldig at leken utendørs er like lite fysisk. Ofte er det slik at store steiner flyttes eller trær hugges ned for å skape et mer sikkert uteområde, men slik blir det ikke store muligheter for vilter lek.

Hva skal til for å øke aktivitetsnivået til barnehagebarna?

Resultatene fra forskningen tyder på at både personalet og ansvarlige for uteområdene må bli mer bevisst på å tilrettelegge for barns fysiske lek. De ansatte benytter ofte barnas utetid til å avvikle møter for personalet, ta matpausene og annet arbeid innendørs. Personalet bør nok begynne å tenke mer målrettet på utetiden, og ha et pedagogisk opplegg knyttet til kroppslig lek på utelekeplassen.

De voksne må involvere seg i leken

Tidligere har det også vært antatt at mye voksen "innblanding" gir mer dempet lek ute. Observasjonene viste at når de voksne deltok i leken økte intensiteten, forteller forskerne. Ikke alle barn er så glade i å bevege seg, og noen barn trenger hjelp for å komme i gang med frilek. Forskningen viser også at de voksne er flinkere til å involvere seg ute i naturen enn på lekeplassen. Osnes mener dessuten at lek i natur i størst grad bidrar til å oppfylle Helsedirektoratets anbefalinger om høyt til moderat aktivitetsnivå.

Studien er ennå ikke publisert, men forskerne holder på med å analysere dataene. Forskerne synes det er viktig å komme ut med disse resultatene nå, når en spørreundersøkelsen blant foreldre nylig har vist at foreldre mener helse og fysisk aktivitet skal være viktigste tema barnehagene bør ha fokus på.

Hva med de barnehagene som ikke har tilgang til naturområder?

Studiet til forskerne ved Høgskolen i Oslo og Akershus, viser at det er høyere intensitet i leken i skogen enn på utelekeplassen. Men å ta med barnehagegruppe på tur i mer naturpreget miljø er et stort prosjekt for mange by-barnehager i Oslo. Forskerne poengterer at natur og innslag av natur virker positivt på barns fysiske aktivitet, men hvordan går det med barna, når de ikke får boltre seg i naturen.

Masteroppgaven i folkehelse til Karoline Bølstad Norbeck ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, viser at det viktigeste ikke nødvendigvis er kvaliteten på uteområdet, men også kunstig oppbygde lekeområder kan gi fysisk aktive barn.

Masterstudenten ønsket å se på femåringers fysiske aktivitet i en stor barnehage i et urbant miljø, og hun valgte en nybygd barnehage med over 500 barn. Dette er svært aktuelt fordi det har vært en stor utbygging av barnehager de siste årene, og dette har gått på akkord med anbefalingene på størrelse og innhold på uteareal. Norbeck lurte på om de kunstige oppbygde uteområdene kunne gi tilfang på fysisk aktivitet som femåringene har behov for i den alderen. Det finnes lite studier på dette.

Lekeplassen i barnehagen besto bare av kunstig oppbygde elementer. Det var mye farger, bakker laget av gummiasfalt, ulike klatrevegger og både små og store avgrensede områder. Lekeområdet hadde en oppbygging som gjorde at barna var fysisk aktive og i varierte fysiske aktiviteter. Det var mye fri lek på området som førte til mye fysisk aktivitet.

Dosent Knut Løndal ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved NMBU, mener likevel ikke at kunstige lekeområder er løsningen når det gjelder barns muligheter for fysisk aktivitet i barnehagen, men ser at varierte kunstige områder kan stimulere barn til fysisk aktivitet dersom de har elementer som er godt tilpasset den aldersgruppen som er der. Selv om både tidspunkt for utelek og lekeområdet må bestemmes av de voksne, ser vi at barna er fysisk aktive når de er ute. Det er mye og variert fysisk aktivitet på de kunstig opparbeidede stedene. På denne måten ser området ut til å fungere riktig bra.

Selv om Løndal poengterer at dette er et område som det må forskes mer på, har han fremdeles stor tro på innslag av natur i lekeområder og skulle ønske seg en blanding, men samtidig ser han at man ikke må fortape seg i bare natur. Det beste må ikke bli det godes fiende, og han poengterer at grønne elementer har god virkning på det psykiske, ro og hva som oppleves som vakkert.

Artiklene kan leses i fulltekst her:

 

Bildet under: illustrasjonsfoto (Foto: Tønsberg kommune)

 

Send oss en henvendelse