Tilstrekkelig fokus på dagslys i nybygg?

15.01.2015

Godt dagslys er et overordnet premiss for et godt skolebygg, og i artikkelen "Skolelys i mørke skoler?" (publisert i Arkitektur N - 2 /2013) presenteres dagslysstudien som arkitekt og forsker Leif Houck gjennomførte i 2012.


Bildet: : Glassflatene bler betydelig redusert ved Risør vgs etter rehabilitering. 
(Foto hentet fra artikkelen, foto: Knut Einar Larsen)

Houck har i studien sett på hva slags konkurranseforslag arkitektene leverer for nye skoleanlegg, og om det er forskjeller på vinnerforslag og taperforslag med hensyn til dagslys i primære undervisningsrom. Resultatene viser at vinnerprosjektene i flest tilfeller har de dypeste og smaleste klasserommene, har minst fasade per klasse og har færre grupperom med dagslys. Dette er ifølge Houck, prosjekter med dårlige forutsetninger for å kunne gi godt dagslys.

Houck hevder at det har skjedd et paradigmeskifte med hensyn til hvordan arkitektene utformer skoler, og at arkitektenes fokus har dreid fra å skulle gi optimale dagslysforhold til å spare energi. TEK10 og det generelle miljøfokuset i samfunnsdebatten kan ha bidratt til arkitektenes økte fokus på energi. Houck hevder at skoleprosjekter som ikke gir gode forutsetninger for dagslys, gjerne har andre fordeler - miljømessige fordeler - som effektiv intern logistikk eller mindre fotavtrykk.

"Kompaktskoler" gir redusert tilgang på dagslys.

Houck bruker begrepet "kompaktskole" om prosjekter hvor bygningsmassen fremstår som kompakt i sin fysiske utforming, med en dyp planløsning som reduserer fasadeflaten og en indre romorganisering med rom som er dypere enn de er brede. I Houcks undersøkelse var 70 % av innleverte konkurranseforslag kompaktskole, og alle vinnerprosjekter var kompaktskole. Houck mener at kompaktskolen ikke er ideell dersom målet er å gi bedre dagslys enn minimumskravet i loven, og dagslys til grupperom og felles undervisningsarealer.

For å sikre at arkitekter som deltar i skolekonkurranser tar tilstrekkelig hensyn til dagslys, anbefaler Houck at de får konkurrere på likt grunnlag. Det foreslås en rekke virkemidler som byggherren kan ta i bruk:

  • Sette krav til dagslys i en viss andel grupperom.
  • Ta stilling til hva slags form klasserommene kan ha både ut fra pedagogiske behov og i forhold til daglysbehov.
  • Sett krav til antall løpemeter fasade per klasse i intervallet 8-10 løpemeter for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i bygningsstrukturen.
  • Sette krav til minimum dagslysfaktor på elevenes arbeidsplasser.

Artikkelen er publisert i Arkitektur N (2/ 2013) og kan leses her:

Hele studien kan leses her:

 

Send oss en henvendelse