Planlegge elevgarderober i grunnskolen

21.01.2016

I den tradisjonelle klasseromskolen har det vært vanlig at elevene har hatt hver sin krok utenfor klasserommet der de kunne henge fra seg yttertøyet sitt. Med tiden har behovene endret seg. Elevene har blant annet fått lengre skoledager, de yngste har fått tilbud om skolefritidsordning og det er innført nye krav til renhold og inneklima i skolene. I det følgende beskrives løsninger og trender som synes gjennomgående for etablering av elevgarderober i nyere grunnskolebygg.


Artikkel oppdatert 07.03.2017

Plassering, utforming og innredning av elevgarderober i skoleanlegg er i liten grad styrt av sentralt gitte lover og forskrifter. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, krav om universell utforming i offentlige bygg og TEK 10 er i hovedsak det som ligger til grunn og er styrende for ombygging og planlegging av nye garderobeanlegg.

Desentraliserte garderober

Mange kommuner velger å utarbeide egne standardbeskrivelser for elevgarderobene. Her synes det å være en gjennomgående trend at man velger desentraliserte garderobeløsninger, der hele årstrinn, eller elevgrupper opp til et visst antall, har egen garderobe. Garderobene lokaliseres gjerne slik at de har inngang direkte fra uteområdet. En slik plassering bidrar blant annet til at smuss og skitt ikke dras videre med elevene inn i bygget. Garderobene blir slik et tydelig skille mellom såkalt ren og skitten sone.

Elevgarderober

Bildet: Desentralisert elevgarderobe på Haukerød skole, Sandefjord kommune. Tilkomst direkte fra uteområdet. Egen knaggrekke for vått tøy til venstre (FLM Udir).

Garderobeløsninger som letter renholdsarbeidet

Garderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder. Videre er det viktig at elevgarderobene får en utforming som ikke er til hinder for renholdsarbeidet. Hyllene bør flyttes opp fra gulvet slik at det er lett å komme til og rengjøre under. Av samme grunn er det viktig at det er tilstrekkelig plass for sko/støvler på hyller løftet opp fra gulvet. Åpne arealer med god gulvplass mellom garderoberekkene gjør det mer oversiktlig for store og små brukere, noe som er viktig i forhold til både renhold, sikkerhet og trivsel.
Garderobene må ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. Det blir oftest lagt inn varme i gulv, og sluk slik at vann enkelt kan svabres bort og tørke opp.

Våt- og tørrsone

Det er vanlig å prioritere et noe større garderobeareal for de yngste elevene, blant annet for å gjøre plass til en «grovgarderobe» der elevene kan henge fra seg regntøy/vått yttertøy og sko. Etablering av slike våtsoner er imidlertid plasskrevende, og det kan i tillegg oppleves som praktisk problematisk for elevene å bevege seg «tørrskodd» fra våtsone til tørrsone. Løsningen kan være at man dropper egen våtsone, og i stedet prioriterer gode tørkemuligheter innenfor garderobeområdet.
Et vannuttak med sluk monteres gjerne på utsiden av garderobene for de yngste elevene, slik at det er mulig å spyle av tøy og støvler når det er nødvendig.

De yngste elevene må ha plass til å oppbevare byttetøy i garderoben, - både til skole og skolefritidsordning (SFO). Felles garderober for skole og SFO er plassbesparende og oftest den mest praktiske løsningen for både for elever, foreldre og ansatte. På enkelte skoler kan imidlertid SFO-basen være lokalisert i en annen del av skoleanlegget, og stor avstand til hjemmeområdet og garderobene der kan føre til at elevene må ha egne garderober i SFO.

Tilgang til toaletter 

I tilknytning til elevgarderobene er det vanlig at det legges til rette for tilgang til toaletter for elevene. Med direkte tilgang til garderobene fra uteområdet, er også toalettene lett tilgjengelige for elevene i friminutt/pauser. Når hjemmeområdene er lokalisert i tilknytning til elevgarderobene, blir gjerne hele toalettanlegget lokalisert ved garderobene. Det synes imidlertid å være like vanlig med en delt løsning, der de fleste elevtoalettene plasseres innenfor hjemmeområdet, uten direkte tilgang fra garderobene. I forhold til plassering av elevtoaletter må man også sikre tilrettelegging for handicappede.  

Garderober for elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn) har gjerne en lignende utforming som for de yngste elevene, men etablering av egne våtsoner er ikke like vanlig for denne aldersgruppen. Plassbehovet er heller ikke like stort for denne aldersgruppen, så samlet garderobeareal pr. elev er gjerne noe mindre på mellomtrinnet.

Ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet er det vanlig at det monteres låsbare garderobeskap, gjerne med integrerte skohyller med rist/åpen bunn. Når det gjelder utforming og plassering av garderobene blir det gjerne vektlagt at garderobene har en åpen løsning som sikrer innsyn i arealet. Dette for å hindre tyveri, hærverk og mobbing.

Elever foretrekker lange gjennomgående skap. I situasjoner der mange elever er samlet i garderobene er det problematisk å komme til, særlig i de underste skapene. Høye gjennomgående skap er derfor å foretrekke ut fra et brukersyn, men disse er også mer plasskrevende enn skap med delte løsninger.

Garderobeareal pr. elev 

Ved planlegging av nye skoler og større rehabiliteringsprosjekt ved eldre skolebygg, følger man gjerne en mal for hvor stort garderobeareal man bør beregne pr. elev. Som nevnt over er det ikke uvanlig at man prioriterer et noe større areal for de yngste elevene. Eksempelvis beregner Bergen kommune 0,8m2 pr. elev på barnetrinnet, og 0,6m2 pr. elev på ungdomstrinnet (Kilde: Skolebruksplan for Bergen kommune 2011-2024).

Bildet: Garderobeskap for elever ved Vøyenenga ungdomsskole i Bærum kommune (FLM Udir).

 

Under har vi listet opp et lite knippe standardbeskrivelser for elevgarderober. Disse ligger åpent tilgjengelig på kommunenes hjemmesider.

Eksempler på standardbeskrivelser av elevgarderober.

Relatert sak:

Send oss en henvendelse