Gode klasserom fremmer elevenes læringsutbytte!

17.03.2015

Peter Barrett var hovedinnleder på Utdanningsdirektoratets årlige konferanse om barnehage- og skoleanlegg i Oslo 2013. Han har fra 2012 til 2015 ledet et stort forskningsprosjekt, Holistic Evidence and Design (HEAD), om skolebygningens påvirkning på elevens læring. Prosjektet er nå avsluttet og har fått stor oppmerksomhet.


En hovedkonklusjon er at det fysiske læringsmiljøet forklarer 16 % av variasjonen i elevenes læringsutvikling.  Av de ti parametrene som prosjektet forsket på, har syv av disse tydelige effekter på elevenes læring i barneskolen - dette er lys, temperatur, luftkvalitet, eierskap, fleksibilitet, kompleksitet og farger.

Sammendrag av rapporten

I det følgende presenteres konklusjonene fra et stort og omfattende forskningsprosjekt som analyserer forholdet mellom skolebygning og læring, the HEAD Project (Holistic Evidence and Design). Prosjektet har vart fra 2012 til 2015 og er finansiert av The Engineering and Physical Sciences Research Council i Storbritannia.  Prosjektet har vært ledet av Peter Barrett, som var hovedinnleder på Utdanningsdirektoratets årlige konferanse om barnehage- og skoleanlegg i Oslo 2013. Prosjektet er dokumentert både i en sluttrapport og en artikkel, som begge er fritt tilgjengelig på nettet, og som det er lenke til nederst i denne teksten.

Hovedfunnet i studien er at godt utformete klasserom, well- designed classrooms, har positiv effekt på elevenes prestasjonsutvikling i lesing, skriving og matematikk.  Resultatene viser at av de ti parametrene som prosjektet forsket på, har syv av disse tydelige effekter på elevenes læring i barneskolen - dette er lys, temperatur, luftkvalitet, eierskap, fleksibilitet, kompleksitet og farger. Effekten av parameterne er stor, og en hovedkonklusjon er at det fysiske læringsmiljøet forklarer 16 % av variasjonen i elevenes læringsutvikling.  Studien avdekker at størst betydning for læring har den naturlige dimensjonen med lys, temperatur og luftkvalitet. 

Studien omfatter 3 766 elever fra 153 klasserom i 27 barneskoler. Det er benyttet ulike metoder for datainnsamling og analyse, men hovedanalysen består av flernivå regresjonsanalyse (Multi- level regression modelling).

Forskerne finner at det er stor variasjon innenfor en og samme skole for kvaliteten/ effektiviteten på klasserommene.  I tabellen under representerer hver kolonne en skole og symbolene representerer ulike klasserom i skolen. Som man ser av tabellen er det stor variasjon mellom klasserom innenfor en og samme skole når det gjelder god/dårlig effekt på læring. I denne sammenheng er det derfor lite relevant å snakke om "gode" eller "dårlige" skoler, men heller mer eller mindre effektive klasserom.

Det kan derfor antas svært positive effekter av å flytte gjennomsnittseleven fra det minst effektive til det mest effektive klasserommet - dette vil være rundt 1,3 sub- levels, noe som er en stor effekt tatt i betraktning at elever typisk har en utvikling på 2 sub-levels per år. 

Studien har identifisert bestemte faktorer ved skolens fysiske miljø som sammen fremmer læringsutbyttet til barneskoleelever (se tabellen under). Flere av disse faktorene er ikke bare relevante for arkitekter som skal tegne og utforme skolene, men også for brukerne som enkelt kan gjøre endringer for å skape et bedre læringsmiljø. Dette er tiltak som koster veldig lite eller ingenting i det hele tatt. På side 39-43 i Clever Classrooms, presenteres to ulike sjekklister for et optimalt læringsmiljø, en for arkitekter og en for lærere.  Sjekklistene er for store og omfattende til å ha med her i sin helhet, men i følgende tabell fra artikkelen The impact of classroom design on pupils’ learning: Final results of a holistic, multi-level analysis, oppsummeres hovedelementene som støtter forbedring av elevens læring: 

 

Last ned:

Relaterte artikler fra FLM:

 

Under: Illustrasjonsfigur hentet fra rapporten Clever Classrooms

Send oss en henvendelse