Utforming av skolebygg

05.06.2014

Ragnhild Skarholt Bølviken avsluttet i 2013 sin masteroppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Tittel på masteroppgaven var "Utforming av skolebygg - vurderinger og kunnskapsgrunnlag. En studie av prosessen fram mot et nytt skolebygg på Maritun ungdomsskole."



Denne mastergradsavhandlingen har fokus på utforming av skolebygg. Det er gjort en casestudie av planleggingsprosessen fram mot et nytt skolebygg, som i studien har det fiktive navnet "Maritun ungdomsskole".

Problemområde og metode

To problemstillinger blir belyst i mastergradsavhandlingen:

1) Hvilke vurderinger lå til grunn for utformingen av Maritun ungdomsskole?

2) Hvilket kunnskapsgrunnlag ser disse vurderingene ut til å bygge på?

For å belyse disse problemstillingene er det samlet inn data fra fem kvalitative forskningsintervju, samt dokumenter fra byggeprosessen.

Hovedfunn

For det første tyder denne undersøkelsen på at det har lagt en rekke ulike vurderinger til grunn for utformingen av den nye ungdomsskolen, deriblant vurderinger knyttet til økonomi, akustikk, lys, luft og pedagogikk. Til tross for at alle disse vurderingene har vært viktige for utformingen av bygget, og at vurderingene kan være vanskelige å skille fra hverandre, ser det ut til at det har vært de pedagogiske vurderingene som har vært mest fremtredende i prosessen.

Det må imidlertid poengteres at de kommunale føringene som lå til grunn for hele prosjektet selvsagt la noen rammer for skolens utforming, deriblant noen økonomiske rammer, som de pedagogiske vurderingene måtte gjøres innenfor. Videre var det altså enkelte tilfeller i byggeprosessen hvor de opprinnelige pedagogiske vurderingene ble fraveket, slik at skolens faktiske utforming ikke alltid ble gjort i henhold til disse. Til tross for dette er det overordnede inntrykk at pedagogiske vurderinger har vært mest fremtredende i planleggingsprosessen.

For det andre tyder denne undersøkelsen på at vurderingene på Maritun ungdomsskole i hovedsak har omhandlet fagavdelingene og skolens utvidede læringsmiljø. Videre ser det ut til at både disse vurderingene, og andre, primært har vært rettet mot elevene og lærerne, og i forholdsvis liten grad skolens ledelse eller de andre aktørene i det utvidede læringsmiljøet. Dette vitner ikke om at aktørene, i tråd med Scherp (2003a og b) og Scherp og Scherp (2007), har sett skolen som organisasjon under ett, og erkjent at de ulike kunnskapsinteressene og aspektene ved skolen er tett koblet sammen. Videre tyder det ikke på at aktørene har hatt et systemisk perspektiv på skolen som organisasjon, i tråd med Qvortrup (2001 og 2004) sin beskrivelse av dette. At et systemisk perspektiv på skolen kan ha vært lite fremtredende ser vi også av vurderingene knyttet til både lærerne og elevene, som i forholdsvis liten grad ser ut til å ha lagt til rette for den autonomi og kompleksitet som, i henhold til Qvortrup (2001 og 2004), kreves i det hyperkomplekse samfunn, og som også skrives opp som viktige kompetanser i Kunnskapsløftet.

Mastergradsavhandlingen kan leses her:

Bildet under: Illustrasjonsfoto (FLM Udir)

Send oss en henvendelse