Å undervise i et fleksibelt skolebygg

26.05.2014

Julie Norsted avsluttet sin masteroppgave i pedagogikk ved universitetet i Oslo våren 2013. Mastergradsavhandlingen handler om samspillet mellom skolens fysiske utforming og læreres undervisning. Det er gjennomført individuelle intervjuer med fire lærere og en rektor om hvordan de erfarer at skolens fysiske utforming påvirker undervisning og læring. Alle informantene jobber og har sin skolehverdag i et fleksibelt skolebygg, også kalt baseskole.


Problemstilling og forskningsspørsmål:

Hvordan erfarer lærere at skolens fysiske utforming påvirker deres undervisning?

1) Hvordan beskriver lærerne sin undervisning i et fleksibelt skolebygg?

2) Hvilke muligheter og/ eller begrensninger erfarer lærerne at det er ved å undervise i det fleksible skolebygget?

Teori og begrepsavklaring:

Det teoretiske rammeverket bygger på litteratur og forskning innenfor skolearkitektur og undervisning, samt teori om transparens, åpenhet og fleksibilitet. Et fleksibelt skolebygg eller baseskole blir definert ved at den har rom med variert utforming og funksjon, samtidig som det er mer åpent sammenlignet med en tradisjonell klasseromsskole. Sentrale begreper som brukes i tilknytning til skolens fysiske utforming er transparens, åpenhet og fleksibilitet.

Undervisning blir forstått som lærerens oppgave med å legge til rette for elevenes læring (Dale 2008). Med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning, forstås skolebygget som en fysisk ramme som skal støtte læreres undervisning og metodefrihet (Bjørndal og Lieberg 1978). Læreren fremtrer som en nøkkelperson når det gjelder å skape et godt samspill mellom skolebygg og øvrige undervisningsforhold. Til dette knyttes lærernes kompetanse til å ta i bruk skolebygget for undervisning. Sett i sammenheng med læreres profesjonelle metodefrihet, fokuserer denne avhandlingen spesielt på hvorvidt bygget tillater de undervisningsformer som læreren vurderer som hensiktsmessig for å fremme elevenes skolefaglige læring.

Studiens hovedfunn:

1) Lærerne erfarer at arealer av ulik størrelse og utforming i og utenfor baseområdet gir fleksibilitet og muliggjør varierte undervisningsformer.

2) Lærerne opplever at de selv og undervisningen deres blir synliggjort for andre kollegaer i åpne arealer, og at dette er positivt både for det sosiale og faglige miljøet.

3) For at baser skal fungere har lærerne et ekstra fokus på klasseledelse.

4) Tre av de fire lærerne i utvalget fremhever at de ønsker veiledning om hvordan de kan bruke flere av skolebyggets muligheter for sin undervisning.

Lærerne trekker frem både negative og positive sider ved baseskolen, men de gir tydelig uttrykk for at de foretrekker å undervise i baseskolen. Dette på grunn av fleksibiliteten baseskolen gir, men også på grunn av at åpne arealer bidrar til å synliggjøre skolens aktører og aktiviteter.

Mastergradsavhandlingen kan leses her:

Send oss en henvendelse