Engasjement av arkitekt og rådgivere og utførende entreprenører

Når kommunen skal planlegge og gjennomføre bygge- og/ eller anleggsarbeider vil dette innebære innkjøp av varer og tjenester som er omfattet av "Lov om offentlige anskaffelser" og tilhørende forskrift.

Hovedformålet med lov om offentlige anskaffelser er å sikre effektiv bruk av det offentliges midler. Tanken er at en forretningsmessig tilnærming og likebehandling av leverandører vil bidra til høyere verdiskapning i samfunnet og mest mulig effektiv ressursbruk. Loven pålegger oppdragsgiver å:

  • Basere anskaffelsene på konkurranse (når dette er mulig).
  • Ivareta hensynet til forutsigbarhet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen.
  • Sikre likebehandling av leverandører, herunder leverandører fra andre land.
  • Vurdere de miljømessige konsekvensene av anskaffelsen.

Kravene over gjelder for kjøp av rådgivertjenester fra arkitekter og ingeniører så vel som for leveranser fra utførende entreprenører. Ulike terskelverdier for oppdragene utløser krav til offentlig utlysning og prosedyrer for gjennomføring av slike konkurranser.

Offentlige bestillere som kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et konkurransegrunnlag med reglene for gjennomføring av konkurransen og opplysninger som har betydning for deltakerne. Opplysningene inkluderer tekniske spesifikasjoner som oppdragsgiveren anser som nødvendige for å akseptere et tilbud. I tillegg skal det opplyses om hvilke kriterier som vil bli brukt for kvalifisering av leverandører og tildeling av kontrakt. Oppdragsgiver kan stille krav til leverandørens faglige og tekniske kapasitet/kompetanse, økonomiske og finansielle kapasitet. Kravene til leverandørene som skal være med i konkurransen, skal gå frem av kvalifikasjonskriteriene, mens kravene til produktet eller ytelsen skal fremgå av en beskrivelse eller spesifikasjon av leveransen.

Engasjement av arkitekt og rådgivere

Som bestiller for en skoleutbygging (nybygg, ombygging eller kombinasjoner av dette) kan en kommune velge flere fremgangsmåter for å velge arkitekt og prosjekteringsgruppe. Uavhengig av organiseringsform for byggeprosjektet, skal det planlegges og administreres. Det er avgjørende å vurdere det totale tilbudet på tjenestene. I tillegg til pris må kompetanse, ressursbruk og kapasitet vurderes.

Grunnlaget for suksess eller fiasko legges i planleggingsfasen. Planleggerne og administratorene bør få tildelt tidsmessige og økonomiske rammer som setter dem i stand til å utvikle prosjektet til et nivå hvor byggherren tilnærmet vet hva han får før byggestart.

Arkitekttjenester og rådgivere kan engasjeres på bakgrunn av plan- og design konkurranser. Til forskjell fra øvrige konkurranser vil denne konkurranseformen føre til at en fremtidig utbygging blir belyst med flere mulige løsninger. Konkurranseformen innebærer at flere arkitektkontorer konkurrerer om å utarbeide det beste forslaget basert på de samme premissene. Forslagene skal vurderes av en jury. Som grunnlag for konkurranser om løsningsforslag må det foreligge romprogram/ funksjonsprogram som bør være fremkommet gjennom en samarbeidsprosess som har involvert elever og lærere, andre ansatte og driftsansvarlige. Forskrift om offentlige anskaffelser omtaler plan- og designkonkurranser særskilt under del IV, øvrige prosedyrer

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) har utgitt egne konkurranseregler for engasjement av arkitekter. Du finner en lenke til reglene her.

Under er det omtalt ulike former for konkurranser og parallelle oppdrag som alle har til hensikt å frembringe ulike løsningsforslag. Rådgivningstjenesten for skoleanlegg og/ eller NAL kan bistå med råd i forbindelse med valg av fremgangsmåte.

 

Plan- og designkonkurranse
En plan- og designkonkurranse er en konkurranse om et utbyggingskonsept for et område eller en bygning. Formålet med konkurransen er normalt å finne frem til det beste forslaget og konsulent som skal gjennomføre prosjektet. Dersom kontrakten for utførelsen av oppdraget skal tildeles vinneren av konkurransen, kan denne kontrakten tildeles vinneren gjennom forhandlinger som gjennomføres i etterkant av den faglige bedømmelsen. Konkurransen kan være åpen eller begrenset. Det skal kåres en vinner og det vil normalt bli avsatt et premiebeløp som tildeles forfatterne av de beste forslagene. Konkurranseformen er ressurskrevende å gjennomføre, men gir oppdragsgivere et godt beslutningsgrunnlag og benyttes ofte av den grunn.

Åpen konkurranse
Åpen konkurranse er ikke en spesifikk konkurranseform, men gir en karakteristikk for konkurranser som er rettet mot en bestemt faggruppe (f. eks. sivilarkitekter) og som for øvrig er åpen for alle som ønsker å delta.

Begrenset/ innbudt konkurranse
Deltagerne er spesielt innbudt eller valgt ut til å delta etter forutgående kvalifisering hvor kvalifikasjonsgrunnlaget gjerne er knyttet til kompetanse, referanser og dokumentert leveringsdyktighet.

Anbudskonkurranse
Anbudskonkurranser benyttes ofte når byggherren ikke syntes det er viktig å få utredet alternative løsningsforslag, men ønsker å engasjere arkitekt/ konsulent på bakgrunn av kvalifikasjoner og pris. Konkurransen kan være åpen eller begrenset. Det gis ikke anledning til å forhandle om pris.

Tilbudskonkurranse
Tilbudskonkurranser gjennomføres som anbudskonkurranser, men det åpnes forhandlinger om pris.

Idékonkurranse
Formålet med idékonkurranser er å få frem ideer som kan belyse mulighetene for videre utvikling, f eks om et område er egnet for utbygging. Gjennom dette vil konkurransen kunne gi verdifulle innspill i en beslutningsprosess. Konkurranseformen tar normalt ikke sikte på å skaffe arkitekt til etterfølgende oppdrag. Konkurransen vil normalt være åpen og de beste forslagene blir premiert.

Parallelle oppdrag
Dette er ikke en konkurranseform og omfatter således ingen rangering eller kåring av vinner. Parallelle oppdrag kan utvikles i kontakt med oppdragsgiveren, gjerne på forskjellige, gitte premisser. Parallelle oppdrag godtgjøres etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Parallelle oppdrag benyttes gjerne i forbindelse med tidlige faser i prosjektet for å skaffe et beslutningsgrunnlag for f. eks valg av tomt.

 

Engasjement av utførende entreprenører

Som byggherre kan kommunen velge ulike kontraktsmessige forhold til utførende entreprenør(er). I den sammenheng er det viktig å vurdere egen intern kompetanse og tilgjengelige ressurser som kan avsettes til styring og oppfølging av et prosjekt. Uansett entrepriseform er det viktig å foreta en god oppfølging i byggeperioden for å sikre at prosjektforutsetningene blir ivaretatt. Dette kan gjøres i egenregi dersom kompetanse/ ressurser er tilgjengelig, eller via engasjement av en tredjepart som innehar nødvendig kompetanse.

Delte entrepriser
Delte entrepriser karakteriseres ved at byggherren inngår separate avtaler med en rekke entreprenører for de forskjellige fagområder (grunn, betong, elektro osv.). I utgangspunktet administrerer og koordinerer byggherren
sideentreprenørene selv, eller gjennom byggeleder. Slik organisering kalles også byggherrestyrte entrepriser. Ved delte entrepriser vil byggherren styre og koordinere alle kontrakter selv, og må opprette mange avtaler/ kontrakter med de forskjellige utførende. I noen tilfeller brukes uttrykket "sterkt oppdelte entrepriser", dvs. at prosjektet deles opp i et stort antall sideentrepriser og leveranser. Administreringen krever stor kompetanse.

Det er ikke uvanlig at en av entreprenørene etter avtale med byggherren overtar ansvaret for koordineringen av en eller flere av sideentreprenørene.

Hovedentreprise
Definisjonen av hovedentreprenør er etter NS 3430 en entreprenør som har underentreprenører til å utføre deler av sine kontraktsforpliktelser med byggherren. Brukes i daglig tale ofte annerledes; om en entreprenør som har påtatt seg alle bygningsmessige arbeider. Byggherren vil i opprette kontrakter med de prosjekterende og de tekniske entreprenører i tillegg til hovedentreprenørens kontrakt.

Generalentreprise
Her leveres hele entreprisen av en entreprenør, som selv engasjerer samtlige underleverandører, også for de tekniske fagene. Generalentreprenøren har således det fulle ansvaret for utførelsen av alle arbeider, og byggherren har bare en kontraktspart. Prosjektering inngå ikke i entreprenørens kontrakt og må ivaretas med separate kontrakter/avtaler

Totalentreprise
Totalentreprise er betegnelsen på den entrepriseform hvor entreprenøren også har påtatt seg prosjekteringen i tillegg til selve utførelsen av bygge- eller anleggsarbeidene. Ved denne entrepriseform slutter byggherren/ entreprenøren kun én kontrakt som omfatter så vel prosjektering som utførelse. Byggherren har minimalisert sin risiko og sitt ansvar, og redusert behovet for koordinering og kontroll.

Risiko for tid og budsjett er normalt mindre i en totalentreprise. En positiv effekt av totalentrepriseformen er at de kreative ressursene hos dyktige entreprenører kan komme byggherren til gode i større grad enn ellers. Entreprenørene kan i større grad planlegge et bygg som er optimalt tilpasset entreprenørens produksjon.

Normalt vil en totalentreprenør ha et påslag på underentrepriser. Trolig gir en totalentreprise ikke lavere totalkostnad for byggherren enn delte entrepriser. Valg av løsninger for lave driftskostnader bør fremkomme i prosjektforutsetningene. For å stimulere til løsninger som gir lavere driftskostnader, kan ansvaret for driftskostnadene i en periode (f.eks. 5 år) inngå i prosjektforutsetningene og dekkes av totalentreprenøren .

En totalentreprise er ikke automatisk en generalentreprise, det er mulig med flere sideordnede totalentrepriser.

Kombinasjon delentrepriser og totalentrepriser
Det har vært praktisert en mellomløsning i form av en kombinasjon av delentrepriser og totalentrepriser. Det aktuelle prosjektet deles i totalentreprisepakker: grunnarbeider, råbygg, innredningsarbeider, diverse innkjøp, WS- og el arbeider, etc. Entreprisene får et omfang som gjør at mindre og mellomstore entreprenører kan være i stand til å delta og konkurrere om pris og løsning.

Prinsippet er tilsvarende som de store entreprenørene benytter i sine totalentrepriser. Her sparer byggherren i utgangspunktet påslaget for dekning av risiko og fortjeneste for andres arbeider, men får ansvaret for "gråsonene" og koordineringen mellom delentreprisene.

Offentlig-privat samarbeid (OPS)
OPS betegner en form for partnerskap mellom det offentlige og private. OPS brukes for å markere forskjellen til den mer tradisjonelle formen for anbudskonkurranser. Vanligvis identifiserer og finansierer det offentlige varen eller tjenesten fullstendig med egne ressurser. I OPS har den private fått en større rolle. Dette er en samarbeidsform hvor den private aktøren finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder større prosjekter.

Partnerskap
Partnerskap er ikke en ny anskaffelses- eller entrepriseform, men en måte å organisere samråd og samarbeide mellom hovedaktørene i byggeprosessen. Det kan omfatte flere ulike foretningsarrangementer og kan brukes uavhengig av valgt entrepriseform.

Partnerskap berører kvalitetsstyring, tekniske vurderinger og metoder for samarbeid.

 

Send oss en henvendelse