Finansieringsmodeller

De offentlige skoleanleggene i Norge eies som regel av den kommunen eller det fylket som driver skolen. I de senere år har det også dukket opp andre eierskapsmodeller, f.eks. private aktører som bygger og leier ut skolelokaler til kommunen.

(24.01.12)


Offentlig privat samarbeid

Private aktører vil i denne sammenheng ofte være profesjonelle eiendomsselskaper, men det kan også være idrettslag eller organisasjoner som bruker dette som en måte å finansiere en ny idrettshall eller andre lokaliteter (eventuelt ved å tilby å bygge mer areal enn de trenger selv). Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er betegnelsen på ulike modeller av forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige. Når dette partnerskapet omfatter et samarbeid som i tid strekker seg over et livsløp, kaller man det gjerne for «livsløps-/ OPS-kontrakt». En livsløps-/ OPS-kontrakt innebærer at de private prosjekterer, bygger, og drifter bygget/ anlegget for så å tilbakefører til det offentlige etter en lengre tid, normalt 25 år eller mer.

Ulike former for offentlig og privat samarbeid (OPS) og samarbeid med andre aktører knyttet til skoleanlegg, vil sannsynligvis øke i omfang i årene framover, også når det gjelder finansiering. Fremdeles er dette en nokså ny finansieringsmodell i Norge, og det er foreløpig lite erfaringsgrunnlag. SINTEF Byggforsk har imidlertid i en rapport fra 2009 evaluert den første og avsluttede fasen for OPS-prosjektene ved Høybråten skole og Persbråten videregående skole, samt delvis også Bogstad skole, som alle er lokalisert i Oslo. Med første fase menes fasen fra utlysning av konkurranse til ferdigstilling av prosjektene og noe inn i leie-/ bruksfasen. Rapporten konkluderer at både privat og offentlig aktør i dette pilotprosjektet uttrykker stor tilfredshet og begeistring over resultatet så vel som samarbeidet. Man vil imidlertid sikte mot en mer effektiv planleggingsprosess i senere prosjekter.

Rapporten er tilgjengelig her (pdf) - ekstern lenke Sintefs nettsider

Samarbeid mellom offentlige aktører

I mange sammenhenger bringer det mange fordeler når flere offentlige aktører samarbeider ved planlegging av ny skole. Både kommune og fylkeskommune er store utbyggere og ved å koordinere byggeprosjekter kan man spare penger i stramme budsjetter, samtidig som man gir mange fordeler for brukerne. Folkebibliotekene er gjerne kommunale, og de videregående skolene er fylkeskommunale.

Det er ikke vanskelig å se fordeler ved å legge disse funksjonene under samme tak, og derfor er det også bygget mange videregående skoler med folkebibliotek integrert i skolebygget. Idrettshaller frembringer også gjerne behov for slikt samarbeid.

Flere videregående skoler har også kultursal for eksempel: Nord-Gudbrandsdal videregående skole, Nord-Gauldal videregående skole, og ved Eid videregående skole i Nordfjord har de til og med operasal.

Ved slike prosjekter som vi har nevnt her, blir det ikke lenger bare skole, men et flerfunksjonsanlegg som bygges. Kontrakter og avtaler om eierskap, forvaltning, drift og vedlikeholder kan variere, men ofte vil byggene har kun en eier, og andre parter går inne med langsiktige leieavtaler.

> Tilbake til hovedside Finansiering her