Innearealer

Om skolene er små eller store, nye eller gamle - de fysiske omgivelsene gir muligheter og begrensninger. Sidene under dette temaet legger vekt på å vise gode eksempler på hvorledes skolebygningenes ulike arealer kan utformes for å gi et stimulerende miljø for læring og samhandling. Selv om de fleste sidene viser nyere og planlagte bygninger er det også presentert eksempler på ombygging og tilpasning av eldre bygninger. Innemiljøet blir omhandlet til slutt.

Ytterligere informasjon om universell utforming finnes under Universell utforming.

Les mer om:

Pedagogisk arkitektur?
(27.01.2012)

Lena Solheim Kirkebø har skrevet sin masteravhandling fra 2010 om skolearkitektur. Avhandlingen har et kunsthistorisk perspektiv. Med tittelen «Skulearkitektur - Ei utgreiing om skulebygget i spenningsfeltet mellom arkitektur og pedagogikk», stille hun spørsmål om hvilken rolle de pedagogiske læringsteoriene spiller i utformingen av det arkitektoniske formspråket, og spør videre: «Korleis møter formuttrykket den pedagogiske verksemda i skulen?» For å svare på denne problemstillinga har hun beskrevet og analysert fem ulike skolebygg lokalisert i Bergen og Stavanger. De utvalgte skolene er Rothaugen 1912, Landås 1956, Loddefjord 1974, Steinerskolen i Stavanger 1999 og Apeltun 2003. Avhandlingen er rikt illustrert. Hun peker på at skolearkitekturen i hennes besvarelse viser bredde og variasjon, og gir innblikk i et utviklingsforløp som preget 1900-tallet. Hun peker på at det arkitektoniske formspråket avslører tydelige spor av læringsteoriene som regjerte til ulike tider på 1900-tallet. Forfatteren skiller mellom to hovedtyper av skolebygg: auditorieskolen og laboratorieskolen.

Hjemmeområder
(16.01.2012)

Et skoleanlegg består gjerne av flere typer arealer. Elevenes faste tilholdssted velger vi å kalle ‘hjemmeområde’.

Kunnskapsløftet legger opp til varierte arbeidsformer i læringsarbeidet. Tilpasset opplæring innen fellesskapet er et grunnleggende element, og tilsier variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler, og variasjon i organisering og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til kompetansemålene.

Lærernes kontorarbeidsplasser
(02.04.2008)
Kontorlandskap eller teamkontorer? I personalavdeling eller nær undervisningsarealet?

Personalrom
(22.09.2003)

Atskilte pauserom eller felles møtesteder.

Hovedinngang, vestibyle og åpne fellesarealer
(22.09.2003)
Møtesteder for skole og lokalsamfunn

Skolebibliotek
(01.04.2008)
Biblioteket er kultur- og informasjonssenter i dagens skole. Det er både læringsverktøy og sosial møteplass.

IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)
(02.04.2008)
Digital kompetanse og bruk av IKT i skolehverdagen

Mat og helse
(01.04.2008)

Tradisjonelt spesialrom, moderne storkjøkken eller en kombinasjon?

Musikk
(01.04.2008)
Øvingsrom og samlingsrom

Kunst og håndverk
(01.04.2008)
Undervisning i spesialrom og hjemmebaser

Naturfag
(02.04.2008)

Naturfagsrom og forskningsstasjoner

Lokaler til de yngste elevene på barnetrinnet
(04.01.2005)
Lokaler til de yngste elevene på barnetrinnet har en del likhetstrekk med moderne barnehagelokaler. Heftet "Utforming av barnehager - på leting etter barneperspektiv" inneholder mange gode tips og ideer på utforming og planløsninger i forbindelse med ombygging eller nybygging av barneskolelokaler.

Bruk av farger og kontraster i skoleanlegg
(10.09.2010)

Landskapsarkitekt Cathrine L. Løken, Asplan Viak, har forfattet en artikkel om bruk av farger i skoleanlegget. Farger og kontraster på materialer og overflater kan brukes både ut fra estetiske hensyn, for å gi identitet til enkelte funksjoner ved skolen samt gjøre orienteringen enklere, spesielt for barn med ulike former for funksjonshemming.

Materialer og overflater i skoleanlegg
(27.02.2006)

Landskapsarkitekt MNLA Cathrine Løken har skrevet en artikkel om bruk av materialer og overflater i skoleanlegg. Artikkelen omtaler spesielt temaer knyttet til skolens interiører som estetisk uttrykk og lydegenskaper, brannegenskaper samt økonomi og drift.

Møblering av skolebygg
(06.03.2007)
Inventaret er en viktig del av de fysiske rammebetingelsene som skal gi gode læringsforhold i skolen. Et gjennomtenkt læringsmiljø, der visjoner, funksjonalitet, orden og estetikk danner utgangspunkt for møblering og utplassering av læremidler og materiell gir de beste vilkår for god læring og trivsel for elever og ansatte. Brage Risstad, rådgiver i Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, har skrevet en artikkel om møblering av skolebygg. Artikkelen bruker nye skolebygg som utgangspunkt, men ideene kan like godt brukes der det er snakk om møblering av eksisterende skolelokaler.

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler
(23.04.2007)
Endrete undervisnings- og arbeidsformer har medført en rekke nye tiltak ved utforming av skoleanlegg i forventning om at mer egnede fysiske rammer vil bidra til at ønskede læreprosesser finner sted.  Artikkelen "Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler" av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk, omhandler  temaet. Last ned artikkelen her.

Skolebyggets betydning for skolen
(23.04.2007)

Svenska Kommunförbundet har gitt ut en forskningsrapport med tittel  "Ger bättre lokaler en bättre kvalitet i utbildningen? Lokalernas betydelse för skolan."  Et stort anlagt forskningsprosjekt er gjennomført for å finne ut hvilken innvirkning det fysiske arbeidsmiljøet har på undervisningen og resultatene i skolen. Tilsvarende spørsmål stilles nå av flere miljøer i Norge. 

Kunnskap om skolebygg
(21.04.2008)
Det finnes ikke nok forskning til å si at én utforming av skolebygg eller en bestemt organisering er bedre enn andre. Dette går fram av en kunnskapskartlegging om skolebygg Østlandsforskning har gjort for Utdanningsdirektoratet.

Studien gir en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om sammenhenger mellom det fysiske miljøet og elevers læringsutbytte.

Fysisk miljø og læringsutbytte, elevenes holdninger til de fysiske omgivelsene, klassestørrelsens betydning og klasserom versus åpne skoler med baser er blant temaene i kunnskapsoversikten.

Sammenhengen mellom arkitektur og pedagogikk
(23.04.2007)

Cand Polit Einar Muren har skrevet artikkelen "Skulebygg i spenningsfeltet mellom arkitektur og pedagogikk", som setter fokus på hvordan krav til varierte undervisningsmetoder og fleksibel organisering setter nye krav til skolebyggene våre. Forfatteren er oppvekst- og kultursjef i Ørsta kommune. Han har tidligere publisert en rekke artikler relatert til læring, ledelse og endring i norske og nordiske fagtidsskrift. Muren har bred erfaring fra skoleverket som lærer, pedagogisk veileder og rektor, i tillegg til erfaring fra undervisning og ledelse i universitets-/ høyskolesystemet.