Innearealer

Om byggene er små eller store, nye eller gamle - de fysiske omgivelsene gir muligheter og begrensninger. Sidene under dette temaet legger vekt på å vise gode eksempler på hvordans bygningenes ulike arealer kan utformes for å gi et stimulerende miljø for læring og samhandling. Selv om de fleste sidene viser nyere og planlagte bygninger er det også presentert eksempler på ombygging og tilpasning av eldre bygninger.

Ytterligere informasjon om universell utforming i innemiljøet finnes under Universell utforming.

24.01.2017

Via vår Twitterkonto kommenterer og deler vi mange artikler om fysisk læringsmiljø fra inn- og utland. Her følger et sammendrag av en artikkel som ble publisert på nettsiden Gettingsmart.com i desember 2016.

17.01.2017

Lærernes arbeidsplasser kan organiseres på ulike måter, - som enkeltkontor, felleskontor eller i kontorlandskap. Ved noen skoler er alle arbeidsplassene samlet og lokalisert i nærheten av ledelse og administrasjon, mens arbeidsplassene andre steder lokaliseres i forbindelse med elevenes trinnarealer.

22.09.2016

Nye Landås skole i Bergen ble åpnet og tatt i bruk høsten 2016. Skolebygget er tegnet av arkitektfirmaet Lund og Laastad arkitekter AS. Den kunstneriske utsmykningen av bygget er det gatekunstneren Nimi som har stått for.

03.06.2016

Lys er et viktig inneklimaparameter som har stor betydning for helse og trivsel. I tillegg til dagslystilgang, er også belysning nødvendig for å oppfylle kravene til belysningsstyrke. I denne artikkelen presenteres et eksempel på moderne belysningsløsning som er benyttet ved nye Kongsgårdmoen skole i Kongsberg. 

01.02.2016

I en fersk doktoravhandling har førstelektor Solveig Nordtømme forsket på hvordan barnehagens rom og de gjenstandene som finnes der påvirker barnas lek og danning. 

21.01.2016

I den tradisjonelle klasseromskolen har det vært vanlig at elevene har hatt hver sin krok utenfor klasserommet der de kunne henge fra seg yttertøyet sitt. Med tiden har behovene endret seg. Elevene har blant annet fått lengre skoledager, de yngste har fått tilbud om skolefritidsordning og det er innført nye krav til renhold og inneklima i skolene. I det følgende beskrives løsninger og trender som synes gjennomgående for etablering av elevgarderober i nyere grunnskolebygg.

18.01.2016

Denne artikkelen tar for seg viktige valg som må tas i planleggingen av arealer spesielt beregnet for skolefritidsordningen (SFO). Stikkord er lokalisering, størrelse på arealer, grad av sambruk og plassering av funksjoner.

11.11.2015

Overskriften er hentet fra en artikkel i magasinet Vetuva 2015. Artikkelen inngår i en serie om gode og praktiske eksempler på bruk av barnehagens fysiske omgivelser, som kan inspirere og motivere ansatte i norske barnehager.

21.10.2015

Dårlige toalettforhold for elever i grunnskoler og videregående skoler har over lang tid vært en gjenganger i media. I perioden 2007-2011 var spørsmål omkring det fysiske skolemiljøet en del av elevundersøkelsen, og elevenes toalettforhold kom dårligst ut alle årene det ble spurt om fysiske forhold. 

01.09.2015

Hvilke type idrettsareal bør man velge for en ny skole, og hvor store arealer har man behov for i ulike skoleslag? Denne artikkelen omhandler beregning av behov for og tilgang til arealer for kroppsøving og fysisk aktivitet i grunnskolen.

06.01.2015

Statped Sørøst, avdeling for sammensatte lærevansker, har utarbeidet et hefte der de presenterer «Læringslandskapet». Læringslandskapet er et besøkstilbud for skole og barnehageansatte som arbeider med mennesker med multifunksjonshemming.

26.05.2014

Julie Norsted avsluttet sin masteroppgave i pedagogikk ved universitetet i Oslo våren 2013. Mastergradsavhandlingen handler om samspillet mellom skolens fysiske utforming og læreres undervisning. Det er gjennomført individuelle intervjuer med fire lærere og en rektor om hvordan de erfarer at skolens fysiske utforming påvirker undervisning og læring. Alle informantene jobber og har sin skolehverdag i et fleksibelt skolebygg, også kalt baseskole.

16.01.2012

Hovedfokuset i denne artikkelen er på de undervisningsarealene i skolebygget som er generelle i utformingen og som fungerer som hjemmeområde. Med hjemmeområde menes et avgrenset areal i skolebygget som disponeres fast av en elevgruppe.